I familiefilmen «Gubben og katten – Findus flytter ut» synes katten Findus at han er blitt stor nok til å bo i sitt eget hus. I familiefilmen «Gubben og katten – Findus flytter ut» synes katten Findus at han er blitt stor nok til å bo i sitt eget hus. Foto: SF Studios

«Gubben og katten – Findus flytter ut»: Moro for de minste

Filmanmeldelse: Barna kommer til å le fordi gubben og katten er morsomme. De voksne kommer til å le fordi barna ler.

Vis fakta ↓
Gubben og katten – Findus flytter ut

Gubben Pettersen og katten Findus lever, som så mange andre barnefilmfigurer, i rustikk, landlig idyll. Men nå har de problemer på gården. Findus er blitt stor, synes han selv i hvert fall, og holder Pettersen våken ved å hoppe i sengen hele natten. Løsningen blir at katten flytter inn i sitt eget lille hoppehus ute på tunet.

Men Pettersen finner fort ut at det er trist å bo alene. Og Findus synes det er skummelt med reven som lusker rundt veggene om natten.

«Gubben og katten – Findus flytter ut» er den tredje tyskproduserte filmen basert på bøkene til svenske Sven Nordqvist, og landets småbarnsfamilier vet antakelig hva de kan forvente: en blanding av dataanimasjon (katten) og «live action» (gubben), en humor som nok først og fremst vil appellere til de minste – her kommer det gamle fortfilm-trikset til heder og verdighet igjen – og en moral som sier at man fortsatt trenger gode venner selv om man er blitt stor.

Foreldre må gjerne ønske seg barnefilmer med mer substans. Det skal likevel en ordentlig surpomp til for å si noe negativt om en så koselig og velmenende film som denne.

Roy Søbstad