Med tredje og siste bok, Offeret, har Beta-serien kommet til en avslutning. Hovedpersonene Livni, Kodak og Jor gjør det de kan for å ødelegge diktaturet Skandia sammen med resten av motstandsbevegelsen. Det er 60 år siden landene som nå utgjør Skandia var frie. Nå er det Første frie leder som styrer over det tidligere Norden.
Det er spennende og uhyggelig, særlig beskrivelsene av det lukkede diktaturet. Befolkningen bader ikke lenger i havet fordi propagandamaskineriet har fått dem til å tro at vannet er giftig, barna skriker og bærer seg når de får høre noe som ikke passer inn i diktaturet, og på industrisykehuset er utvalgte kvinner i fødetjeneste.
Romanen er en underholdende dystopi, enda bedre enn den forrige, delvis kanskje fordi den avslører ting man har lurt på i tidligere bøker, delvis fordi den er mer skremmende.Temaet i seg selv gir det litt, det er knapt noe i verden som er mer skremmende enn en stat som kontrollerer befolkningen. Uten å overtolke er det lett å tenke at et styre som er beskrevet, ville vi aldri hatt i dag, men da må man huske på at lignende styrer har funnes og finnes andre steder i verden.
Det er alltid greit med en påminnelse om at frihet ikke er en selvfølge, også i vårt samfunn. Hvordan et diktatur kan være og hvordan de ulike mekanismene i et slikt samfunn fungerer, er noe forfatterne har beskrevet godt. Som i forrige roman er de her også gode på å fremstille mennesker i en gråsone.
Ingen er utelukkende det ene eller det andre, de ulike personene dras mot ulike følelser og syn, særlig kommer det fram hos den privilegerte Jor som, i motsetning til mange av de andre ungdommene, har fått vokse opp med en far og en mor som har vært i tro tjeneste for diktaturet.
Det som også gjør Beta-serien ekstra spennende for norske lesere, er som sagt at den tar utgangspunkt i kjente omgivelser. Appendikset med hvor referansene i serien kommer fra, tror jeg også er nyttig for unge lesere.