Jeg har latt meg rive med av en bok om kreft, i overkant av 600 sider om denne svøpen som berøver leveår fra så mange mennesker! Det kan skyldes den fascinasjon vi kan kjenne overfor det onde og brutale, men i dette tilfellet er det mer på grunn av den makeløse og velskrevne fremstillingen av kreftens nådeløse historie og menneskets utallige fremstøt for å beseire den.

Den amerikanske kreftlegen og forskeren Siddhartha Mukherjee (f. 1970) gjør "Kreftens biografi" til spennende og opplysende lesning, ikke minst fordi han så livaktig og elegant trekker inn pasienter, klinikere og forskere i den store fortellingen.

Leger og forskere som har bekjempet sykdommen og forsøkt å løse gåten, har også bekjempet hverandre. Som i annen forskning er søken etter kunnskap, og med den heder og ære, en stadig maktkamp mellom ulike forskere og "retninger". Og så er det i dette fagfeltet også noen latterliggjorte "einstøinger" som har lansert løsninger den store hopen senere motstridende har måttet innrømme har vært riktige.

Kreften har vært bekjempet med mange redskaper, ofte brutalt og hardhendt. Mot slutten av 1800-tallet var det mange kreftleger som sverget til radikal kirurgi. De fjernet så mye rundt svulsten som overhodet mulig og påførte dermed pasienten betydelige mén. Legene trodde kreften spredte seg i vifteform. På 1900-tallet kom røntgenstråling, senere kjemoterapi. I begge tilfeller var det sterk tro på kraftige doser. Mot slutten av århundret ble dosene bedre tilpasset angrepet, ofte med flere behandlingsmetoder i kombinasjon.

Nå er det kunnskap om genene som settes inn i kampen mot det som er minst hundre ulike sykdommer, så svaret er langt fra enkelt. Arbeidet med å kartlegge kreftens genom er begynt, men det vil ta tid, og det vil ikke løse alle spørsmål. Kreften muterer, utvikler seg ved kloning, og hver generasjon har celler som er genetisk ulike forrige generasjon. Dette er en urovekkende evolusjon. Medisiner som virker, vil langsomt tape terreng.

Vi er alle disponert for kreft. Når vi stadig lever lenger, er det ikke et spørsmål "om vi kommer til å møte denne udødelige sykdommen i vårt liv, men når," skriver Mukherjee. Et stort apparat av forskere finner opp og gjennoppfinner stadig nye strategier for å bekjempe sykdommene, og helbredelsesprosenten stiger, men den endelig løsning på kreftens utfordring er ikke i sikte.

Oversettelsen er solid. Min lille innvendig mot boken er at det internasjonale perspektivet på kreftforskningen er så å si fraværende.