Beslutningen var tatt. Den lot seg ikke reversere. En novemberkveld i 1942 kastet DS "Donau" loss fra Amerika-linjens kai i Oslo med vel 500 norske jøder ombord. Destinasjon: Stettin for videre transport til konsentrasjonsleiren Auschwitz.
Det er bakteppet for Einar O. Risas siste bok. En besettende beretning, ikke bare om jødene, men hvorledes Hitler og hans menn over flere år drøftet hvorledes de skulle kvitte seg med jødene. Det var ikke et nytt spørsmål for norske lesere. Allerede i 1938 skrev ideologen Halldis Neegård Østbye sin debattbok: "Jødespørsmålet og dets løsning". Den ble anmeldt i noen få aviser. Men den førte ikke til harmdirrende protester. Vi slumret videre.
Nazi-regimet i Tyskland var både før og etter okkupasjonen av Norge, opptatt av hvorledes det skulle luke bort det folket det hatet. Jødene som var skyld i verdens ulykke. Det engasjerte Hitler fra hans første dager som kansler. Planene tok fastere form etter ”Anschluss” med Østerrike i mars 1938. Gestaposjefen Heinrich Himmler fikk ansvaret for å legge premissene for den endelige løsning. Det skjedde i en villa i Wannsee.
Det som gir leseren kuldegysninger, er hvorledes tyskerne sammen med Quisling og hans ministere gjennomførte deportasjonen av de norske jødene. Einar O. Rissa dokumenterer at Norge de siste 1930-årene hadde så inderlig nok med seg selv, og var ikke i nærheten av å se den fare som truet. Enkelte presseorganer hyllet Hitler for hans store europeiske prosjekt gjennom "Anschluss".
Rissa kaller sin bok en roman. Den er meget velskrevet. Forfatterens karakteristikker av mennene bak den endelige løsning har en friere karakter enn i de historiske arbeidene jeg har lest. Men mest av alt dokumenterer Risa hvorledes vi var søvnige tilskuere til det som skjedde. Og jødenes skjebne var heller ikke noe som formørket mai-dagene i 1945.
