Arild Østin Ommundsen er utdannet fra regilinjen ved Høgskolen i Stavanger. Han debuterte med "Mongoland" i år 2000 og var således med på å starte den såkalte "Stavangerbølgen" i norsk film. Siden har han regissert "Monstertorsdag" (2004), "Rottenetter" (2009) og "Knerten i knipe" (2011).
Her gir han oss et drama fra et kriminelt miljø i Stavanger-regionen. Det skjer et drap og et nesten-drap i et grimt, småkriminelt miljø i Stavanger-regionen. En ung kvinne, attpåtil gravid, må sone for drapet. Hun spilles med fine virkemidler av Silje Salomonsen. Mannen som under skyteepisoden skytes til krøpling, er far til barnet hun føder. Barnet, ei jente, blir tatt hånd om av andre, hun gis et hjem, hun gis gode muligheter.
Da kvinnen omsider kommer ut etter soning, prøver hun å samle bitene av seg selv sammen og stable et liv på beina. Noe som også bevirker jevnlig omgang med sin datter. Men se: Fortiden innhenter henne. Den innhenter henne stygt og nådeløst.
Det er en både brutal, skitten og øm film, dette. Iblant føles det som å få en grov støvel sparket midt i ansiktet. Samtidig som den også besitter ømhet, myke stunder og vakre bilder.
Og nettopp disse øyeblikkene og bildene, gjør at filmen sprenger flere rammer. Den blir et menneskelig drama, ikke kun et actiondrama eller en komedie innen en sjanger som kan defineres som "skitten realisme". Slike filmer som danskene har levert flotte eksempler på, med titler som "Blinkende lykter", "Gamle menn i nye biler", "Rembrandt".
Dette er et bevegelig og bevegende drama, som vi kan ta til oss og faktisk tro på.
Sum: Så desidert Arild Østin Ommundsens beste film. Må den få en bred utbredelse og et langt liv – den fortjener det!