"Carnage" (med den norske tittelen "Blodig alvor", som kan stå for hva som helst) baserer seg direkte på teaterstykket "God of Carnage". Stykket fikk Tony-prisen i 2009. På grunn av Roman Polanskis forhold til USA (han risikerer lang fengselsstraff om han reiser dit) er filmen innspilt i Paris, men med engelsk tale. Tre av skuespillerne er amerikanske, den fjerde tysk (Christoph Waltz). Forfatteren Yamina Reza har skrevet filmmanuset i samarbeid med Polanski.

Filmen åpner med et gutteslagsmål, der den ene slår den andre med en kjepp. Resultat: Skader i ansiktet og to utslåtte tenner. Det er utgangspunket for at de respektive foreldrene møtes i den mishandlede guttens hjem. For å snakke om det hele. En er da siviliserte mennesker. Det skal vise seg at det er en ikke.

Vel. Bortsett fra slagsmålet, utspilles alt i en leilighet. Og tar en et gløtt bakover i Polanskis filmliste ser en at han flere ganger har operert innen fire vegger, i hvert fall i en fysisk sluttet krets. Ofte med en klaustrofobisk virkning. Der å nevne "Kniven i vannet" "Leiligheten" "Rosemary's Baby", en kan også si den polske ghettoen i "Pianisten".

I en film som helt mangler ytre drama, uten skikkelser som presenteres i full bredde, må figurene fremstilles og gis liv gjennom replikker/dialoger. Skuespillerne må være lydhøre og form — og nyansebevisste. Og det er de her, alle fire. Rent skuespillermessig våger en å utheve tyske Christoph Waltz ("Inglorious Bastards", "Vann til elefantene"). Han fyller rollen og sentrerer seg i rommet slik en håndballvakt fyller målburet.

Det er ikke en Roman Polankski-film, dette. Jada, joda, han er regissøren, men filmens vesen, filmens intelligens, tilhører forfatteren Yasmina Reza. Hennes avdekking av løgner, frustrasjoner, maskespill, hennes tegning av klisjeer som brått blir til rå, nakne sannheter, er briljant.

"Carnage" bærer i seg både en dyp tragedie og en riktig fornøyelig komedie. Den engasjerer! Men den har ingen filmatisk egenverdi, en føler sterkt at dette hele tiden og hele veien hadde føltes tettere og mer intens på en teaterscene.