Drama
Norge 2011
Regi: Joachim Trier
Manus: Joachim Trier, Eskil Vogt, inspirert av den franske romanen ”Le feu follet”
Skuespillere: Anders Danielsen Lie, Hans Olav Brenner, Ingrid Olava, Petter With
Sensur: 15 år
Egnethet: Ungdom/voksen
Les flere filmanmeldelser her!
Dette dramaet er rammet inn av kjærlighetsytringer til Oslo, mest uthevet i åpningen, der minner, stemningsskisser og rene kjærlighetserklæringer til Oslo artikuleres/billedsettes.
Dette grepet gir en egen tone, men kan også ha en viss forstyrrende virkning. Regissør/manusforfatter Joachim Trier («Reprise») og hans medforfatter Eskil Vogt har vel ment at Oslo spiller en rolle i hovedpersonen Anders’ liv/bevegelser, men egentlig er dette en unødvendighet. For dypest sett er dette filmdramaet om en manns følelse av ensomhet, sjelelig kulde, forlatthet, fordømthet, håpløshet. Hele filmens vesen er et skrik fra hovedpersonen Anders, et skrik som ikke høres av omverdenen.
I detalj slik: Anders har «mistet» fem år av sitt liv. De årene har han vært narkotika – og alkoholmisbruker i Oslo, i den siste tiden før innleggelse solgte han også narkotika. Vi møter han i den aller siste fasen av rehabilitering. Han er på jobbintervju, han oppsøker gamle venner, gamle bekjentskaper, gamle miljøer. Han lytter til samtaler, på kafeer, på gata.
Og fra sitt ståsted finner han en verden helt uten stimulans. Ingen gir ham noe av betydning, bare floskler, vage lykkeønskninger, upersonlige håp, svevende krav. Og han forstår, med gru: Alles liv er en sakte runddans av frustrasjoner, bedrag og selvbedrag. Lykke, trivsel, harmoni er bare noe som finnes i våre drømmer om andres liv.
Ensomhetsfølelsen og fremmedfølelsen understrekes og utvides i ham, jo mer dagen skrider. Og det stiger et skrik i ham, et skrik ingen andre hører. Et skrik som bare kan få sin forløsning i vold, i selvødeleggelse eller i selvmord. Selvfølgelig ut fra hans oppfatning av hva han ser og hører omkring seg, og ut fra hans intense og desperate følelse av å ha malt seg opp i et hjørne av selve Livet.
Anders tolkes av Anders Danielsen Lie. Han makter, med disiplinerte midler, å kroppsliggjøre hans desperasjon og å formidle det skriket ingen andre hører. Han har et ansikt som rommer både lengsel og avvisning i samme sekund.
Joachim Triers regikunst er meget bevisst. Iblant åpen, rolig registrerende, andre ganger, når dét er det rette, trang, rastløs, nesten klaustrofobisk.
Som berørt: «Oslo, 31. august» er manusskrevet av Joachim Trier og Eskil Vogt, men manuset er inspirert av romanen «Le feu follet», skrevet av franskmannen Pierre Drieu La Rochelle (1893 – 1945) i 1931. Hans hovedperson er nettopp utskrevet fra et sanatorium for alkoholmisbruk, byen han beveger seg rundt i er Paris. Romanen ble filmet av regissøren Louis Malle i 1963, den engelske tittelen er «The Fire Within». Den ble også filmet av fransk tv i 1994. Fasit: En naken, ærlig og dypt bevegende film.
SE TRAILER ØVERST I SAKEN!
