I løpet av nærmere 500 sider kommer leseren tett på nevrotiske Ariahs sjeleliv, en kvinne som i 1950 blir enkefrue dagen etter sitt første bryllup. Med Niagarafallene som bakgrunn for de neste 28 årene av Ariahs livsløp, byr Oates på et vell av synsvinkler og temaer som korrupsjon, mord, familiehemmeligheter og miljøkriminalitet.
Ariahs ektemann nummer to, Dirk Burnaby, fremstår omtrent som en mannlig utgave av Erin Brokowitz i sin streben etter å komme til bunns i radioaktiv forgiftning i the Love Canal. Parets tre barn er utmalt med tilsvarende bred pensel, og fremstår som alt annet enn sjablonaktige. Som med Blond hadde Oates likevel profittert på å komprimere en svulstig historie som flere ganger blir for repetitiv og overtydelig. På sitt beste, som i beskrivelsen av bifiguren Stonecrop, skjønner leseren godt hvorfor forfatteren har vunnet National Book Award og også nevnes som kandidat til Nobelprisen. På sitt verste, som i skildringene av Ariahs seksuelle fantasier, står klisjeene nærmest i kø. Se likevel ikke bort fra at denne boka blir filmatisert, og at Oates' trofaste leserskare også vet å kjenne sin besøkelsestid i kinosalen.
Rune Stensland
BOK
Storslått, men ujevn Niagara
Forfatter: Joyce Carol Oates
Roman
Forlag: Pax