Det får hun ikke forløst med dette debutalbumet. For Anne Lene Hägglund og hennes musikere når ikke noen høytidsstund på «Bird cherry grove», selv om det her er en del gode forsøk på å få til akkurat det.
Vi snakker om en blanding av lavmælte viser og lirekasseaktig tivolipop med et snev av jazz her og der. Hanne Hukkelberg er en naturlig referanse, men Hägglund er et godt stykke unna Hukkelbergs skarpe kanter og autoritet. Her er mange spennende krumspring og freakete lydcollager, og Hägglund synger lyst og høyt som en ung Kate Bush, men etter hvert forsvinner den tilsynelatende flotte fasaden ut i en dvask middelmådighet.
