KRISTIANSAND: — Det handler om manipulasjon. Enhver dukke kan bli god om man bare manipulerer den rett, fastslår Ole Bruun-Rasmussen.

Dansken, som også tidligere har gjestet Kristiansand med figurteater, er i byen for den 9. internasjonale Figurteaterfestivalen, som starter i morgen. Men allerede lørdag bredte Bruun-Rasmussen ut et bakteppe, da han delte av egen erfaringer med dukker og animasjonsteater i Baktanken.

Foregangsmann

Gjennom sitt drøyt 70-årige liv har han utviklet seg til å bli en foregangsfigurfører, både i Norge og Danmark. I tillegg er han også figurmaker, forfatter, teaterlærer og instruktør. På Kunstmuseet lørdag var det hans livshistorie i «korte trekk og store hopp» som ble presentert.

  • Det jeg lærer mest av er folks dumme spørsmål. De er ikke dumme, for tilsynelatende banale spørsmål gjør at du må tenke deg om - og tenke etter hvorfor du gjør akkurat det du gjør, sa Bruun-Rasmussen.

Han mente selv det var tilfeldig at han hadde fått en karriere innen dukketeater, men fortalte engasjert om hvordan han ble «forført» av franske figurførere som barn, og hvordan han deretter spilte teater med improviserte dukker for sine medelever på skolen. I voksen alder havnet han i Afrika med forestillingen «Peer Gynt», og avbrutt av blant annet av fremføring av Scotts «Kilden» i Kristiansand og figurteaterinstruksjon i Palestina, har han holdt seg på det kontinentet.

Aktuell

På denne ukens Figurteaterfestival er Bruun-Rasmussen deltakende med «Lirendreieren» og «The World is an Island». Førstnevnte er bygd opp rundt en skillingsvise om kunstens harde kår, og sistnevnte er et stykke som har vært i utvikling i 25 år, og handler om menneskenes forhold til jorden og hverandre. Begge er beregnet for tre-fire-åringer og oppover.

Og at figurteater ikke behøver å være komplisert, demonstrerte dansken i helgen.

  • De fleste tenker automatisk på dukker når man sier figurteater. Men det kan være hva som helst, sa Bruun-Rasmussen og knyttet en knute på sin egen genser, før han lot den få liv foran tilhørerne.

— Å spille med en dukke betyr ikke å erstatte en skuespiller, men å utstyre skuespilleren med et verktøy. Så lenge du følger noen enkle prinsipper, som at det må være forskjell på foran og bak, kan objektet være hva som helst. Men uten rekvisitter blir det ikke noe særlig, understreket han og slapp genserknuten løs på en tom flaske.

— Noe av det gode med dukketeater er nettopp leken, og det at man gir noe dagligdags en egen identitet.

Dukkeførerens teorier kan sees i praksis onsdag, torsdag og fredag denne uken.