KRISTIANSAND: — Musikken gjenspeiler sinnsstemningen man er i. Dette var en veldig positiv tid for oss begge, og det har preget plata, sier gitarist i Tenderleaves, Geir Kongshaug.
— Kunstnerisk sett var kanskje den forrige plata bedre. Men om ti år vil jeg velge å høre på denne. Det er jeg ikke i tvil om. Som oftest når vi er ferdig med en plate vil vi bare kaste den i en skuff og aldri høre den igjen. Denne plata er det fortsatt gøy å høre på, sier vokalist Even Øygarden.
- Dere får en femmer hos Fædrelandsvennens anmelder denne gangen, etter seksere på de to første platene...?
Fortsatt mestere på stemninger
Kongshaug: — Vi kan vel ikke få seksere hver gang. Jeg er godt fornøyd med femmeren. Vi var veldig spente på hvordan denne plata ville bli mottatt - om de som likte de forrige ville like denne også. - Er det ikke litt risikabelt å endre uttrykk fra plate til plate?
Øygarden: — Jo. Det er hull i hodet. Hadde vi vært et etablert band så hadde det vært greit nok, men vi gjør det vanskelig for oss selv ved å fremmedgjøre fanbasen på hver utgivelse - uten at vi har hatt et gjennombrudd. På den annen side: Jeg vet ikke hvordan vi ellers skulle gjort det. Vi hadde ikke klart å lage en egen "Tenderleaves-sound", uansett hvor mye vi hadde prøvd. - Det virker som om du er litt mer personlig på denne plata, mens du kanskje sto litt mer utenfor på den forrige?
Øygarden: - Jeg tror nok det, ja. Det er mye av meg og mitt liv i disse sangene. Samtidig har jeg prøvd å dytte det litt vekk også – for å skåne de rundt meg (latter). Men jeg har nok vært ærligere enn tidligere på denne plata. Litt inspirert av Lennon, kanskje: I stedet for å konstruere en tekst eller prøve å formulere noe lurt, bare si noe som er sant. Enkelt og sant. For hvem er det egentlig jeg skal imponere? Det er ikke resultatorientert tekstskriving, hvis det gir mening.
- Hvordan jobber dere sammen med låtene?
Kongshaug: - Litt som Jagger og Richards, kanskje. Eller Morrissey og Marr. Vi samarbeider om melodiene og Even skriver tekstene. Ofte kommer jeg med en skisse, hvor noe er klart og andre ting er uklare. Så jobber vi hver for oss til vi fullfører det sammen i studio. Det er veldig fritt og fungerer bra. Vi er veldig samkjørte og har en felles musikalsk identitet.
- Hva er deres respektive styrker i bandet?
Kongshaug: - Even jobber utrolig raskt - han er veldig kreativ, fantasifull og god til å fullføre ting. Jeg er mer vimsete og kommer med skisser og ideer. Han har sans for gode melodier, er en god tekstforfatter og en god vokalist. Jeg kan ikke tenke meg en bedre låtskriver å samarbeide med. Jeg prøver å finne noe særegent. Det er det jeg leter etter hele tida. Jeg er ikke så bra teknisk, jeg er mer opptatt av å være kreativ og finne melodier og musikalske ideer som fungerer.
Øygarden: - Geir er en jævla rotekopp, men jeg tror ikke jeg kjenner noen som er så inne i musikken som ham. Og han er bedre teknisk enn det han tror selv. Han er ingen virtuos, men det er ikke dét det handler om heller. Han er grunnleggende musikalsk og hans grunnideer er bedre enn mine. Det er ofte de som ligger til grunn for låtene våre, og så bidrar jeg videre i prosessen.
- Hvem har hatt mest innflytelse på dere som musikere?
Kongshaug: - Det er mange. Jeg hører på alle mulige sjangre og plukker opp litt overalt. Nick Drake har vært viktig. Joni Mitchell - spesielt "Blue"-plata. Og jeg har et nært forhold til The Smiths og Johnny Marrs gitarspill. Jeg hører gjerne på artister i lange perioder og da blir kanskje vår egen musikk litt farget av de artistene.
- Har du eksempler på Tenderleaves-låter hvor du føler at alt har fungert optimalt?
Kongshaug: - Jeg synes "Cathrine" fra den første plata er en veldig fin låt. "Come" og "Guantanamo" fra den andre ble også veldig bra. Det handler mye om å få fram nerven og helheten i arrangementet. Det er det som er vanskelig. Det er fint å ha en god låt, men det fins hundrevis av måter å spille inn den inn på. Du kan fange øyeblikket med en kassegitar eller kjøre på med et symfoniorkester. "Save Our Souls" fra den forrige plata er et eksempel på en låt som jeg ikke synes fungerer i det hele tatt. Den låter hundre ganger bedre live. Men sånn vil det alltid være. Man lærer noe for hver erfaring.
- Etter tre plater, hvor ligger ambisjonsnivået nå?
Øygarden: - Det endret seg da jeg sa opp jobben min og bestemte meg for aldri å ta en vanlig jobb igjen. Målet nå er at det skal gå rundt ved hjelp av musikk. Men jeg har et veldig lite romantisk syn på det å være musiker. Jeg ser ikke for meg noe gjennombrudd og spilling på Momarkedet. Det er ingen menneskerett å få holde på med det man ønsker. Jeg har valgt bort en sikker inntekt, men det er veldig gjennomtenkt. Og det var ikke et vanskelig valg.
- Tenker du fortsatt at du aldri mer skal ha en vanlig jobb?
Øygarden: - Ja. Det kommer aldri til å skje. Da velger jeg heller en kriminell løpebane. Jeg hadde en jobb i over ti år. Det var altfor lenge...