– Jeg er ganske sikker på at jeg så grønnfarge i trynet på flere av dem, sier han og ler.

– Flere av dem er nok mest komfortable med improvisasjonsmusikk. Noter er selvfølgelig ikke noe nytt. Bevares. Men en to centimeter tykk notesamling var muligens mer enn de hadde ventet seg. Det ble omtrent som å begynne å lese telefonkatalogen. Bunken var så stor. Stakkars musikere, sier Kaada og ler igjen.

Planlagt spontanitet

Orkesteret han har med på turné består av Hanne Rekdal (fagott, altfølyte), Jane Helen Johansen (mandolin, gitar), Guro Moe(kontrabass), Børge Fjordheim (trommer), Renate Engelsvold (fiolin), Tara Øverland (harper) og Børre Mølstad (tuba). Det som står inni parantesene må tas med en klype salt, for denne gjengen er troende til å spille på hva det måtte være.

– Et steinbra orkester. Det kunne gått ille, for jeg forandrer plutselig på låter, kommer med nye og gjør det vanskelig. Men det går så det griner. Suverene folk. Det krever planlegging å være et orkester, samtidig som jeg ikke vil miste spontaniteten og improvisasjonen. Vi kan ikke gjøre de store, plutselige krumspringene. Men selv om vi har en telefonkatalogstor notebunke, så låser vi ikke alt.

Det er fem år siden Kaada sist turnerte skikkelig i Norge. I kveld stopper han i Sandnes Kulturhus sammen med syv musikere, 40 instrumenter, en trillion løpe— og hvilenoter og et arsenal av låter og komposisjoner. Sist han spilte i Stavanger var på åpningen av Numusic. Da var han mutters putters alene på scenen. Nå kommer den orkestrerte Kaada.

– Åtte mann gir muligheten til å spille helt andre ting. Mer filmmusikk og andre klangbilder, for eksempel. Komposisjoner som krever et større orkester.

Motiverende

I tillegg kommer det låter fra tidligere plater og den sist ankomne «Junkyard Nostalgias», beskrytt av kritikere.

– Ja, det har vært hyggelig. Men noe av det som gleder meg mest er at de gamle platene mine fremdeles selger. Det er ekstremt motiverende. Nå og da kommer det inn en bestilling på alt. Alle utgivelsene takk, send til Canada eller Japan.

– Hvorfor er det så stas, bortsett fra at det ramler inn noen kroner?

– Da vet jeg at det jeg lager fremdeles er relevant om 5-10-15 år. Kanskje om 50 år også.

Not hot

Kaada er ikke den som kaster seg på bølger og musikalske tremånederstrender.

– Det forundrer meg at så mange musikere gjør det. Inspirasjonen virker å komme fra det som var hot for 14 dager siden. De ber om levetid på tre måneder.

Selv har han hentet vel så mye fra klassisk musikk som fra nymotens pop.

– Det vi spiller nå har sitt hovedutspring i klassisismen. Folk kaller det mye rart. «Filmmusikk» for eksempel, men hva betyr det? Inspirasjonen ligger først og fremst i klassisismen.

– Men du har leflet med både pop, rock og det som verre er. Og publikummet ditt er vel hummer og kanari?

– Det er riktig. Noen liker Cloroform, noen liker Patton-greiene og noen liker fimmusikken. Min agenda er bare å lage god musikk som også er god om tre måneder og 30 år. Det tror jeg er vanskelig å få til når man kaster seg på alle bølger og trender.

TURNÉLISTE:

26.03 Lyngdal Kulturhus

27.03 Sandnes Kulturhus

28.03 Bergen, Hulen

02.04 Drammens Teater

17.04 Oslo, Parkteatret

18.04 Nøtterøy Kulturhus

19.04 Kristiansand, Kick

22.04 Fredrikstad, Blå Grotte

23.04 Stryn Kulturhus

24.04 Volda, Studenthuset Rokken

25.04 Trondheim, Blæst

26.04 Oppdal Kulturhus

OM KAADA

ALLSDIG: John Erik Kaada er kjent fra bandet Cloroform og som soloartisten Kaada. Han har gitt ut en rekke soloplater i tillegg til samarbeid med blant andre ex-hardrocker Mike Patton (Faith No More, Mr. Bungle, Fantômas).

FILM: Kaada er mye brukt som filmmusikk-komponist. Han har laget musikk til 15 kinofilmer, blant andre «Mannen som elsket Yngve», «O' Horten», «Hawaii, Oslo» og «Mongoland».

POLEN: Hans siste soloplate «Junkyard Nostalgias» er en hyllest til den polske arbeiderklassen og Polen.