«The High Note»: Treffer ikke helt tonen

Datteren til Diana Ross spiller popstjerne og Dakota Johnson har byttet ut pisk med miksepult, men de treffer ikke helt den høye tonen.

Maggie (Dakota Johnson) jobber som personlig assistent for superstjernen Grace Davis (Tracee Ellis Ross), men mens hun jobber dag og natt for å tilfredsstille stjernens behov, går hun med en hemmelig drøm om å bli musikkprodusent. Helst for Grace Davis, som ikke har gitt ut ny musikk på en evighet. Men divaen liker ikke å bli brukt som springbrett.

Filmen gir et sjarmerende pusterom på 1 time og 53 minutter, men den kunne vært så mye mer. Noen få av birollene er litt fargerike, ellers er det lite drama eller konflikt, og med det heller ingen nerve eller noe for skuespillerne å bryne seg på. Musikken er også behagelig, men ikke særlig minneverdig, og bare en haug med «name-dropping» av gamle musikalske helter for å vise at de kan sine saker.

Det er gøy å se at Tracee Ellis Ross kanaliserer sin mor, men det blir litt tamt, og ikke helt Diana Ross verdig. Manuset er skrevet av debutant Flora Greeson som selv var assistent i musikkbransjen, og det er synd at hun ikke turte å lage et manus som gir mer spennende innsikt i bransjens indre, enn denne «easy listening»-versjonen som er så ufarlig at den ikke har fått aldersgrense engang.