KRISTIANSAND:

Det er sjelden jeg kan si at en film sjokkerer, men Gaspar Noé er unntaket. Å se en film av Gaspar Noé er som å få et slag i tryne. Han er en filmkunstner som gjør et uslettelig inntrykk hver gang han kommer med noe nytt. Heldigvis har han bare laget 3 spillefilmer, og de har kommet med flere års mellomrom.

For sterke mager.

Enter the Void skal angivelig finnes i to utgaver. Den ene er på 160 minutter, og den andre på om lag 140 miutter. Jeg vet ikke hva som er klippet bort i de 20 minuttene som skiller utgivelsene, men jeg kan med hånden på hjertet si at Cinematekets utgave på 140 minutter inneholder alt du kan forestille deg at du ikke ville vite, og enda litt til. Du vil garantert ikke oppleve at filmen er mangelfull i sitt forsøk på å få deg ut av balanse.

Så hvorfor skal man da bruke tid på en slik film som dette? Hvis du holder Titanic som favorittfilm, vil jeg anbefale at du styrer unna. Dette er film for viderekommende selvplagere, filmentusiaster og ikke minst for folk med sterk mage. Gaspar Noé er nemlig ikke bare ondskapsfull, han er også en flink regissør, og en regissør med en visjon. Han forsøker ikke å underholde publikum i tradisjonell forstand, men han klarer definitivt å få frem følelsesmessige reaksjoner – eksempelvis avsky. Til tross for at filmen står rangert som drama/triller på imdb.com, er det vanskelig å si at dette er en film som opererer innenfor de vanlige sjangergrensene.

Tidligere har Noé sjokkert oss med filmene Alene mot alt (1998) og Irreversible (2002), og han har dermed kun produsert 3 spillefilmer på 12 år.

Ekstremsport for kinogjengere.

Enter the Void handler om to søsken som bor i Tokyo. Storebror selger dop, og blir drept tidlig i filmen. Resten av handlingen er ganske abstrakt, men handler i stor grad om at den døde storebroren våker over den gjenlevende lillesøsteren, og kameraet svever som en hvileløs ånd gjennom tilværelsen. Enter the Void er først og fremst en svært visuell film. Kameraarbeidet er tidvis svært imponerende. Vi veksler fra dopfantasier (fra innsiden av hodet) til førsteperson synsvinkler (ser gjennom øynene). Alt sammen er lokalisert i Tokyos pulserende gater hvor neonlys og støy er to sentrale ingredienser. Visuelt er filmen antagelig noe av det sterkeste og mest originale man kan se på det store lerretet i 2011. Gaspar Noé lager ikke komedier eller filmer med happy ending. Hvis du vil utsette deg for dette, anbefaler jeg at du ser den på det store lerretet førstkommende torsdag på Cinemateket. Dette er ekstremsport for kinogjengere, og du er herved advart.

FAKTA:

Enter the Void

Frankrike 2010

Regi: Gaspar Noé

Med bl.a: Nathaniel Brown, Cyril Roy, Paz de la Huerta og Olly Alexander.

Lengde: 2t 20min

Aktuell: Har norgespremiere 27. januar på cinemateket.