— Beste bok du har lest?
— "Smerten" av Marguerite Duras var min siste virkelig store leseropplevelse. Duras blandet fakta og fiksjon på en nyskapende og uhyre raffinert måte lenge før Knausgård var påtenkt. "Smerten" er en av
hennes sene bøker, fra 1985, og tar utgangspunkt i det vi må tro er faktiske nedtegnelser fra årene 1944-45, etter at mannen hennes ble arrestert av Gestapo. I den første teksten går jeg-fortelleren og venter på at mannen skal komme hjem fra fangenskap i en tysk konsentrasjonsleir. Boka er fort lest, fordi den er så tynn, men aldri glemt. Den åpner opp stinkende avgrunner av hat, fornedring, vold og hevnlyst, samtidig som den også hyller livet, kjærligheten og det enkelte mennesket. Det eneste svaret på nazistenes forbrytelse, sier jeg-fortelleren, "er å gjøre den til alles forbrytelse. Å dele den." Når jeg leser Duras, bruker jeg hele meg. Skal jeg anbefale en eneste bok om annen verdenskrig skrevet av en historiker, blir det Raul Hilbergs "The Destruction of the European Jews". Han skriver så rystende klart og med en autoritet som taler til en som gjennom tusener av år.
— Hvorfor liker du historiske bøker?
— Jeg er kresen. Jeg vil heller si at jeg er oppslukt av historie, mer enn av historiske bøker. Altfor mange bøker med historisk emne overvurderes på grunn av historiens tyngde. Dette gjelder ikke minst bøker som betjener seg av suget etter fortellinger fra annen verdenskrig. Og hva er en historisk bok? Faghistoriske bøker begynte jeg først å lese etter at jeg begynte å studere historie. Før det leste jeg heller filosofi og skjønnlitteratur. Fremdeles syns jeg populærhistorie og biografier stort sett er ganske kjedelig. Da liker jeg bedre historiske romaner.
— Blir du irritert om du finner feil i historiske bøker?
— Nei. Det er mye verre med utroverdighet.
— Hvilke bøker har du gitt opp å lese ferdig?
— De aller fleste. Av alle bøker jeg opp gjennom årene har kastet mine øyne på, er det jo ytterst få som faktisk har blir lest helt ut. Prøvde meg på "Beatles" av Saabye Christensen for et år siden. Det gikk bare ikke. Men jeg vil ikke kalle det å gi opp, heller prioritering.
— Hva skal du lese i høst?
— Harald Welzers siste bok "Soldater". Uwe Tellkamp. Og når jeg savner sol og sommer: Kierkegaard og Blixen.
— Har du et system i hyllene?
— I stua går det etter farge. Fikk ideen etter å ha besøkt noen venner av oss. Min første tanke var at dette var latterlig, de kan jo ikke like bøker. Så vokste ideen på meg. Da jeg først tok alle bøkene ut av hyllene for å sette dem på plass igjen etter farge, skjedde det noe. En følelse av å sette bøkene fri. Alt om barnet, Garborg, Felleskatalogen og Om gallerkrigen side om side. Fordi de er grønne. Det har blitt en besettelse. På kontoret har jeg alt det familien ikke vil ha i stua. Der fins systemet mest i teorien.
— Hva leser du for å koble av?
— Det er ironisk at de bøkene jeg leser for å kople av på fritida, tematisk kretser rundt det samme universet som jeg omgir meg med på jobb. Man blir hektet på litteratur om annen verdenskrig. Det sperrer for andre viktige ting, altså. Det er spesialiseringens bakside.