I 17 år har Svein Tindberg vært en av Norges største teatersuksesser med sin framføring av hellige tekster. Det begynte med Markusevangeliet i 1995 som ble sett av hele 75.000 mennesker. Etter forestillingene med Apostlenes gjerninger (år 2000) og «Som skrevet står» med andre bibeltekster (2004), har han nå skapt forestillingen «Abrahams barn» som tar for seg de felles røtter i tre religioner; jødedom, kristendom og islam. Denne fikk Hedda-prisen som «Årets forestilling» 2012, og tildelingen er absolutt begripelig. Hittil har 40.000 mennesker sett den.

Vevd inn i et par rammefortellinger, en om turisten Svein Tindberg på research i Jerusalem, og en om sommergjesten Svein Tindberg på båtferie på Sørlandet med besøk i Bokbyen Tvedestrand, forteller han historien om de tre religionenes tilblivelse, og fremfører en rekke tekster fra Det gamle testamentet, fra Det nye testamentet og fra Koranen, den siste kjøpt nettopp i Bokbyen Tvedestrand.

Den store scenen i konsertsalen i Kilden er slett ikke for stor for dette ene mennesket på scenen. Tindberg fyller den helt, ved å bruke hele rommet, bruke hele kroppen, bruke stemmens mange muligheter. Scenen er rigget som teaterscene, med sorte tepper på bakveggen og sideveggene. Akustikken viser seg igjen som fantastisk; uten mikrofon bærer stemmen godt utover i salen.

Tindberg er ikke bare forteller i denne forestillingen. Han er også det religiøst engasjerte mennesket som stiller spørsmål, reiser tvil og røper holdninger. Det er vel dette, hans mot til å eksponere seg selv, som er med på å gjøre denne forestillingen så gripende. Dessuten er den spekket av kunnskap. Det er to timer i religionskunnskap som hundretusener burde få oppleve. Og skulle vi snakke om pedagogikk og pedagoger; samtlige religionslærere i landet burde ha noen timer hos denne skuespilleren.

Forestillingen er morsom, underholdende og engasjerende teater. Men først og fremst er den uhyre viktig fordi den kan bidra til å bygge ned spenninger i vårt eget samfunn. Tindberg bruker de hellige skriftenes faktiske uttalelser til å fremme toleranse og forståelse, samtidig er han ikke redd for å peke på motsetninger og uløste gåter.