RISØR: — Jeg går inn med våkent blikk og åpne ører i enhver konsert. Jeg er grunnleggende nysgjerrig og har veldig sterke opplevelser av musikk, men hadde i utgangspunktet liten eller ingen kunnskap. Sånn sett har festivalen blitt virkelig voksenopplæring for meg, sier festivalsjef Turid Birkeland (41) ved Risør Kammermusikkfest. Hun var kulturminister og ble invitert til åpne festivalen i 1997. Hun kom, talte, hørte og så - og ble vunnet for festivalen. Statsrådens hverdag var så full av plikter at hun slett ikke kunne være lenger enn den tilmålte åpningsdagen. Men hun kom igjen. Avslutningsdagen stilte hun seg incognito, trodde hun, i billettkøen og skulle kjøpe billett, men ble oppdaget av festivalsjef Bernt Lauritz Larsen, og dermed begynte et vennskap og et samarbeid som skulle komme til å bli viktig for Risør Kammermusikkfest. Etterfølger

Da Bernt Lauritz Larsen, som hadde grunnlagt festivalen og ledet den til og med i fjor, etter hvert måtte gi opp kampen mot kreften og døde i januar i år, hadde han gjort det klart at han ønsket Turid Birkeland som sin etterfølger i den halve stillingen det er å være festivalsjef i Risør. Med på laget har Turid Birkeland fått Harald Gundersen. Gundersen har vært med i festivalen i alle år, fra starten i 1991 - som såkalt «roadie». Ellers er hele staben av frivillige og ivrige medhjelpere den samme. - Hva var det som fascinerte deg så sterkt i 1997, da du bestemte deg for at du ville oppleve mer av denne festivalen?- Det handler veldig mye om den stemningen som råder her. Jeg har alltid ment at musikkopplevelsen er avhengig av de rammer musikken presenteres i. Og det å komme et sted hvor alt er så ujålete og upretensiøst, og likevel med så ekstremt høy kvalitet, det var nok det som fascinerte aller mest. Jeg følte meg rett og slett hjemme, og det på en helt annen måte enn når jeg kom inn i Konserthuset i Oslo, for eksempel. Her i Risør føler jeg meg alltid inkludert og veldig velkommen. Jeg opplever terskelen mye høyere mange andre steder. - Hva tror du dette kommer av?- Først og fremst er det de to kunstneriske lederne, Leif Ove Andsnes og Lars Anders Tomter, som slår an tonen. De byr på kvalitet, og de byr på stemning - rett og slett fordi de er de de er, sier hun.Høsten 1997 tapte Arbeiderpartiet valget, og statsrådperioden var over. Turid Birkeland dro på en jorden-rundt-tur og befant seg i Australia da hun ble oppringt med spørsmål om å gå inn i styret for Risør Kammermusikkfest. - Hva slags forhold hadde du til musikk fra før?- Det har alltid vært sterk interesse for kunst og kultur i familien min - vi er alle fra Haugesund, forresten. Morfar var veldig opptatt av billedkunst og sørget for å oppdra oss litt på det feltet. Alle var veldig glad i musikk, spesielt opera, det var alltid stille stund i hjemmet når det var opera på radioen. Men vi hadde aldri noe sterkt forhold til konsertsalene, vel fordi det ikke var særlig mye av det å oppleve og bli kjent med i Haugesundstraktene. Da vi kom til Oslo var det liksom ikke naturlig å frekventere konserthuset eller operaen. De stedene ble vel opplevd som ikke veldig tilgjengelige, forklarer hun. - Hadde du noe forhold til Risør og Sørlandet fra før?- Jeg har blitt terrorisert i hele min barndom med sørlandsferier. Terroren var for så vidt ikke Sørlandet, det var teltingen. Vi skulle alltid bo i telt, hele familien. Senere leide vi hytter. På denne måten ble vi godt kjent på Sørlandet. Men jeg kommer aldri til å bo i telt mer. Etter sørlandsferiene og AUF-leirene på Utøya er jeg veldig ferdig med telt, ler hun. Sjefstillingen ved Risør Kammermusikkfest er en halv stilling. Turid Birkeland er - etter år med mye jobbing og stort ansvar enten det nå var som kultursjef i NRK eller som politiker på Stortinget og i regjeringen - opptatt av å sette ned tempoet litt.- Meningen med å slutte i NRK og ikke å ha lederjobber var jo å få et annet liv. Derfor vil jeg ikke ha noen stilling i tillegg til denne halve. Jeg er opptatt av å jobbe så lite som jeg har råd til. Så kan jeg heller ta småoppdrag i tillegg til jobben her i Risør. Nå skal jeg for eksempel inn som programleder i Reiseradioen i NRK i sommer. Det blir min feriejobb. Det er noen år siden sist jeg var programleder, og jeg merker at jeg allerede begynner å få sommerfugler i magen, sier hun. Tango i Argentina

— Og så danser du tango?- Ja. I Argentina. Var der en hel måned nå sist vinter og skal tilbake i september. Jeg har danset alt som kan danses her hjemme siden jeg var bitteliten, og har alltid hatt lyst til å lære å danse tango. Så denne tangoopplæringen i Argentina er min lille midtlivsgave til meg selv. Og så er det deilig å gjøre det i Argentina hvor ikke så mange kjenner meg, sier hun. Vår lille intervjutime nærmer seg slutten. Og den kan ikke forlenges. Festivalsjefen må ned i Risør Rådhus og lempe stoler. - Hvilke ambisjoner har du for festivalen?- For første gang i mitt liv er jeg kommet til en jobb hvor ingenting skal ryddes opp i. Her er alt i sin skjønneste orden, og min ambisjon blir å bevare og å opprettholde det nivået vi har, både i størrelse og innhold. På lang sikt må det legges et grunnlag for at vi kan beholde festivalen i årene fremover. Vi bør nok sørge for å få et jevnt tilsig av nytt publikum, selv om vi år for år opplever det luksusproblemet at alle billettene rives bort. Vi gjorde noe nytt i dag, med konserten i Risør Kunstforening. Og det ble jo veldig spennende. Det tror jeg nok vi skal gjøre igjen. Men lokalet er jo lite og åpner ikke for større publikumsmengde enn vi har i for eksempel Rådhuset, sier hun. Tanker for vinteren

— Det står i formålsparagrafen for festivalen at vi skal bidra til det lokale musikklivet. Det er et punkt vi kan bli flinkere på. Det må bli slik at barn og folk ellers oppdager at det finnes en festival her, også resten av året. Vi må utvikle noe som gjør at folk ser at vi er her når vinteren kommer. Jeg jobber med dette, jeg har noen ideer, men jeg vil ikke gå ut med dem ennå, sier hun. - Hvordan står det til med politikeren Turid Birkeland?- Jeg har det politiske engasjementet med meg i alt jeg gjør. Det er viktig å ha noe som teller ut over meg selv her i livet. Og jeg blir veldig lykkelig av sånne ting som Bedehuskonsertene her, når jeg ser folk komme inn og oppleve noe de aldri har opplevd før. Da synes jeg at jeg er med på noe viktig, sier festivalsjefen.