Dette gjør at hustruen og de tre døtrene blir en gold gruppe der all utvikling omgjøres til en destruktiv kraft, hele familiemønsteret blir totalt dysfunksjonelt.

Hver og én reagerer ut fra sin avhengighet, sine drømmer, sin kraft og vilje.

Moren glir inn i psykose, den ene datteren innleder et forhold til en dum, gift mann, den andre har et lydighetsforhold til sin far, den tredje er i opposisjon til ham, men bare til en viss grad. Hun er i kvikksanden, hun også.

Det er en intelligent film, men den gir få håp. Den er skapt i rolige bilder og billedrekker, med skuespillere som i sin formsikkerhet fullt ut forstår hva de er med på.

Det er en film som viser hvor destruktive bindinger innen en familie kan bli, og hvor ødeleggende en kjernefamilie kan være når jordsmonnet ikke er stimulerende, men i det lange løp direkte giftig.

Den uroer og gjør vondt, denne filmen, men den skaper mange og lange tanker i en.

Falling Angels

Canada 2003

Regi: Scott Smith

Manus: Esta Spalding

etter en roman av

Barbara Gowdy

Skuespillere: Miranda Richardson, Callum Keith Renmé, Katharine Isabelle, Kristin Adams, Monté Gagné.