KRISTIANSAND: Nå vet vi hvor Grendstad går.Det er helt til topps.Enmannskabareten Et sted må Grendstad gå hadde premiere på Rosegården Teaterhus i Kristiansand torsdag, og den ble vurdert til terningkast seks i Fædrelandsvennen. Riktignok landet terningen bare på første side og rakk ikke helt fram til selve anmeldelsen på kultursiden, sent som det var den kvelden, men budskapet er i alle fall at Grendstad aldri har vært bedre. Det sier mye, for han har vært god så lenge. Grendstad?Han er mest kjent under et annet navn — figuren han selv har skapt, den 73 år gamle «Dagny Tønnessen fra Lund», hun som kjører moped og er med i «Lund kristelige mopedklubb».Men til den nye kabareten var hun ikke invitert. Og samme kan det være, for nå spiller Kristiansands eminente revyskaper ut andre sider av seg selv, overraskende sider selv for dem som kjenner ham godt. Halvstudert

Olav Grendstad, som runder 40 år om noen få uker, lever av å underholde, instruere og skrive tekster. For mange, mange år siden, etter at han var ferdig halvstudert innen matte, data og russisk - ja, nettopp: russisk - forsøkte han en stund å arbeide på vanlig kontor, men det gikk liksom ikke. Han gikk svanger med både Dagny og andre figurer, og dem måtte han ta seg av på heltid etter at svangerskapet var fullført, omsorgsfull som han er. I utallige revyer har han dukket opp siden den gang, de fleste i hjembyen Kristiansand, men også andre steder i landsdelen. Mange likesinnede og kreative mennesker har han samarbeidet med, og i begynnelsen var de to eldre og meget geskjeftige damer på scenen, figurene Dagny og Helene. Sistnevnte ble spilt av vennen Ketil Juul Olsen. Men etter at sistnevnte kastet kvinneklærne og kamferdropsposene for godt, har Dagny klart seg svært bra på egenhånd. «Hun» er etterspurt av både foreninger og firmaer, så det er få helgekvelder entertaineren kan tilbringe hjemme hos kone og to barn. Hun har sågar opptrådt i virkelig bryllup og fremført morens tale til bruden, siden moren selv var for nervøs. Selsomt på hotellrom

— Men nå selger hun seg dyrere, betror han oss. Det er slutt på den tiden Dagny kunne leies til all verdens underlige sammenkomster.- Hvor underlige da?- En gang ble jeg engasjert av en ung mann for å holde en privat forestilling på hotell Norge. Det viste seg at forestillingen skulle være på et hotellrom der han, hans mor og to av morens venninner var til stede. Det ble meget selsomt, men jeg gjennomførte det. Dagny flyter på rutinen.- Er det noen som ikke oppfatter at gamle Dagny er en utkledd mann?- Av og til, ja. Jeg opptrådte på sammenslåingsfest for to misjonsselskaper i Mandal for en tid siden. Etterpå var det to eldre damer som gjerne ville hilse på denne Dagny. Først da de kom helt opp i meg, ante de at det var noe muffens. - Blir noen ordentlig sint på henne?- Jeg er bare en eneste gang blitt direkte overfalt av en publikummer. Det var under en tilstelning for et fakultet på HiA ganske nylig at en mann ikke likte humoren. Han gikk opp til meg og røsket av meg Dagny-lua og ville selv snakke i mikrofonen. Men man kan jo takle det meste, og som regel svarer jeg på min måte når jeg får meldinger fra publikum. Sånt skaper jo en egen slags underholdning. 300 fulle fotballsupportere

— Hva er de verste jobbene?- Når jeg står foran fulle fotballsupportere. En gang skulle jeg underholde 300 fulle folk på en bedriftsfotball-gallafest på Festningen. Etter ti minutter måtte jeg stoppe, de var ikke interessert, sier Grendstad.Selv ble han en kveld stoppet av politiet. Da sto han på en terrasse i et boligstrøk og øvde inn et revynummer. Så engasjert ble han at en nabo trodde at dette var en potensiell fare for hele området, og ringte etter hjelp fra ordensmakten. Innringeren forklarte politiet at mannen var krakilsk og så ut til å være ustabil. I alle fall gikk han hele tiden inn og ut av terrassedøren mens han skrek stygt.Sånn er det altså når Grendstad skal ta arbeid med seg hjem. Landsdelens revykonsulent

I tillegg til å skrive og produsere egne forestillinger, er Olav Grendstad en hyppig brukt instruktør og konsulent hos revygrupper rundt om i landsdelen. Han gir stadig råd til glade og ivrige amatører både i Søgne, Mandal, Hovden, Kvinesdal og Høvåg. - Hva er det du spesielt peker på da?- I lokalrevyer er det som regel for mye tekst, og derfor er det viktig å skrelle bort noe - å minimalisere. For mye tekst gjør at man ikke får nok energi til å spille ut figurene, man er ikke klar over at publikum er mer opptatt av oppførselen på scenen enn av selve teksten. I stedet for syv vers, kan man ofte nøye seg med tre.Dessuten gjelder det å snakke høyt og våge seg langt ut på scenekanten. Der skal man se ut i salen, få øyekontakt med publikum - det er mye viktigere å kommunisere med publikum enn med medspillerne. - Hva ser du selv på når du har fri?- Jeg prøver jo å få med meg så mye som mulig. Rune Andersen må jeg bare se, og ellers er jeg interessert i det som lages av folk fra byen - og i humoristiske ting med tilknytning til landsdelen. Jeg må ikke nødvendigvis se kjendisene som kommer på turné - man vet jo på forhånd omtrent hva de presenterer.- Henter du inspirasjon fra andre steder?- Ja, det er ikke lenge siden jeg fikk se Nasjonalballetten. De oppførte «Nøtteknekkeren», og det hadde jeg stort utbytte av.- Ja ha?- Jeg tar jo av og til et par dansetrinn på scenen.svein.h.moe@fedrelandsvennen.no