«Benken» (2000) var om underklassen, «Arven» (2003) om overklassen, den herliggende «Drapet» om mellomklassen.

Det som skjer, selve det personlige drama, den menneskelige krise, føles faktisk klasseløst.

Men samtidig som dette dramaet tegnes ut, får vi en profil av en generasjon, nemlig de menneskene som i dag er i femtiårene og i begynnelsen av de seksti.

Det var en meget politisk generasjon, i dag er de en gått over til å tilhøre en individualistisk kultur. Sier filmen.

Men først og sterkest lever filmverket i kraft av en hendelse, dens utvikling og de omkostninger hendelsen medfører.

Utmyntet slik: En 52-årig gymnaslektor lever på den økonomiske solsiden, han har en voksen sønn og lever i et ekteskap som synes urokkelig.

Men: Han har en kvinne på si. Langt yngre enn ham, faktisk en av hans tidligere elever.

En morgen ringer hun ham fra hans sommerhus: Hun og to mannlige venner har i løpet av natten kommet til å drepe en politimann under en politisk aksjon mot en dansk våpenfabrikk.

Kort tid etter arresteres de tre, og lektorens liv krakelerer.

Det er et intenst drama som rulles ut. Samtidig vises vi et portrett av lektoren. Det hele er bygd opp omkring hans løgner, hans overbevisning, hans tro og håp, han vilje til sannhet og hans bristende illusjoner.

Det intense sluttresultatet etterlater et inntrykk og et avtrykk som vil sitte lenge i og etterlate spor. Dette fordi Per Fly både er klarsynt og skarp. Han ser forbindelseslinjer, og han forstår mennesker.

Den samme klarheten og skarpheten går igjen i regilinjene: Filmen er stram og poengtert, med en lettfattelig symbolikk.

Og hovedrolleinnehaver Jesper Christensens tolkning gir filmen en større inderlighet, noe som igjen høyner helheten.

Modne, reflekterende mennesker: Se denne filmen!

Knut Holt

Drapet

Danmark 2005

Regi og manus: Per Fly

Skuespillere: Jesper Christensen, Pernilla August, Beate Bille