Han stoler på at sangene hans gjør jobben, og det har han god grunn til. Fretwell er hverken grensesprengende original eller banebrytende nyskapende. Han har bare fine, nedstrippede sanger som høres ut som om de betyr noe.
«Who's That You Say Little Girl» minner om Dylan i 1963, mens «Brother» gir assosiasjoner til samme mann i 1973. Men et «Den nye Dylan»-stempel vil likevel være misvisende. Denne Manchester-mannen har sin egen stemme. Han synger sanger som brenner sakte, om han og henne. De kryper på deg, båret fram av tekstlige og melodiske kvaliteter. Låtene «Run» og «Emily» tilhører allerede vinterens favoritter. ASBJØRN BAKKE
Snikende sanger
Stephen Fretwell
Magpie
(Fiction/Polydor)
12 låter, 41.36