I sin nye roman, Peer Gynt-versjonen, tar Terje Holtet Larsen utgangspunkt i Nationaltheatrets oppsetning av en Peer Gynt-forestilling året 1902. I august samme år reiser filosofen dr. Otto Weiniger fra Wien til Kristiania for å oppleve den norske fremførelsen av det omtalte verket. Da Weiniger kom tilbake til Wien merket hans venner at noe hadde skjedd. Den inspirerte og ressurssterke unge mannen hadde fullstendig forandret karakter. Ifølge hans venn Gerber var han blitt dystrere, krassere, ja, dypt deprimert. Hva hadde han opplevd den korte perioden han gjestet den norske hovedstaden? Selv om Nationaltheatrets sceneversjon av Ibsens hovedverk Peer Gynt fremsto som et nasjonalromantisk melodrama, kunne ikke det være grunn nok til at en ung mann sank så dypt ned i depresjonens mørke at han bare fant en utvei. Og mens Terje Holtet Larsen forgjeves leter etter svar på Weiniger-gåten, trekker han oss med inn i Europas kulturelite på Weinigers tid og i ettertid. Under kildegranskingen har forfatteren tydeligvis støtt på utallige irriterende, til dels lattervekkende feilopplysninger, slik at hans hovedanliggende underveis har dreid over til å poengtere at alminnelige godkjente opplysninger ikke alltid stemmer overens med virkeligheten, og dermed bidrar til å spinne falske myter omkring mennesker og deres livsløp. Terje Holtet Larsen har brakt fram i dagen en del interessant stoff. Men resultatet står ikke i forhold til hans ambisiøse intensjon. Opplegget virker urolig og springende, for ikke å si forvirrende. Og jeg hadde en følelse av å tvinne på mange løse ender i stedet for en sammenhengende tråd. Hannelore W. LangstrømBOKForfatter: Terje Holtet LarsenTittel: PEER GYNT-VERSJONENRomanForlag: Kolon