BOKTittel: BOKENS ANSIKTNorske bokomslag i 100 årForfattere: Kjell Norvin og Peter HaarsDesigner: Stian HoleForlag: Press Hva forbinder du egentlig med en spesiell bok?Selvfølgelig ikke bare selve innholdet. For en bok er også en visuell opplevelse. Vi husker som regel de virkelig gode bokomslagene, de er blitt en viktig del av den fine leseopplevelsen. De kan utdype og forsterke den.Og selvfølgelig få oss til å kjøpe eller låne boken. De gode omslagene frister og forfører, og de skaper en egen stemning, en spesiell forventning.I disse dager gis det ut en egen bok om bokillustrasjoner. «Bokens ansikt» heter den, og her er samlet bokillustrasjoner gjennom mer enn 100 år. Du merker det med en gang du begynner å bla i den: Her strømmer minnene på — illustrasjonene kaller fram stemninger, minner fra en annen tid, de opprinnelige følelsene du hadde da du åpnet akkurat den boken. For bokelskere er det omtrent som et gjensyn med gamle og på en måte kjære venner. Men dette er også en presentasjon av bokillustratørenes kreative og spennende bransje. Den rommer det meste, fra temmelig platt dusinvare til de rene kunstverk. For flere av Norges anerkjente kunstnere har gjennom årene laget bokomslag - det skriver bokens forfattere, Kjell Norvin og Peter Haars, innsiktsfullt om.Her får vi vite at i pionertiden for bokomslag rundt århundreskiftet var det nærliggende å søke forbildene i tidens maleri. Maleriet var det mest prestisjetunge og dominerende billedmediet på den tiden, skriver de. Det var samtidig en begeistring for japanske tresnitt og de nyskapende arbeidene fra kunstnere som Henri Toulouse-Lautrec og Edvard Munch. Mange billedkunstnere laget både malerier og plakater, de tegnet i vittighetsblader, illustrerte bøker og utførte alskens annen dekor dersom de fikk anledning til det. Kunstnere som Christian og Oda Krohg laget bokomslag, det samme gjorde mer eller mindre praktiserende kunstmalere som Olaf Krohn, Gustav Lærum, Thoralf Holmboe, Bynjulf Larson og Andreas Bloch. Sistnevnte var den av pionerene som arbeidet lengst og mest med omslag - fra begynnelsen av 1880-årene og fram til 1917. På 30-tallet laget blant andre Kai Fjell, Reidar Aulie og Kåre Espolin Johnson bokomslag - sistnevnte sterkt inspirert av den tyske ekspresjonistiske grafikk.Bokillustratørene fulgte tidens trender, tidens til, og det er interessant å lese at på begynnelsen av 20-tallet kom det protester mot kommersialiseringen. I boken gjengis det fra en artikkel i Norsk Boktrykkalender, der forfatteren blant annet fastslår at bokomslaget i den senere tid har «faat et visst reklamemessig tilsnit, idet man har gaat ut fra at den heftede bok i overveiende grad er en handelsvare og omslaget denne vares emballage. Denne opfatning av bokomslaget er dog ikke tiltalende, selv om det fra et bokhandlerstandpunkt kan være forstaaelig. Man kan ikke godt sætte det i sammeplan som emballagen til en hvilken som helst vare, som for eksempel matvarer, sæpe, konfekt eller lignende, man maa altid ha for øie at det omslutter visse aandelige værdier, og at det ogsaa til dels er disse værdier som angir utstyret. Bokens karakter av aandsprodukt sætter den i en særstilling.»Børs og katedral - det har alltid vært bokbransjen i et nøtteskall. Bokomslag skulle også lokke til impulskjøp, og Øvre Richter Frichs nordiske supermann, Jonas Fjeld, måtte nødvendigvis bli like barsk (og arisk) på bokomslaget som han var i teksten. Og etter hvert ble kunstmalernes periode erstattet av reklametegnere som kunne være meget dyktige og kreative håndverkere. I boken trekkes fram en lang rekke interessante navn med korte beskrivelser av deres innsats. Påvirkningen utenfra har alltid vært meget sterk. Ikke minst da pocketbok-revolusjonen startet i USA og England på 40- og 50-tallet. De norske utgavene kom i populærrealistiske og vågale omslag, forteller bokens forfattere, ofte mer «amerikanske» enn sine forbilder - som på sin side ofte spilte mer på plakatform og mer og mer på filmen som referanse for drømmer og opplevelser. En ny æra for bokillustrasjon kom på 60-tallet da en annen yrkesgruppe begynte å gjøre seg gjeldende - nemlig de grafiske designerne. Noen forlag begynte å opprette stillinger som designsjef eller art director, og nye firmaer kom på banen som spesialiserte seg inn mot visuell kommunikasjon, og der bokomslag var en naturlig del av arbeidsfeltet. Samtidig ble det utviklet nye grafiske teknikker. Store navn fra denne tiden er Bruno Oldani, Arild Kristo og Hans Jørgen Toming. Sistnevnte var en sentral figur bak suksessen til Den Norske Bokklubben. Litt senere dukket Peter Haars for alvor opp på arenaen, identisk med en av denne bokens to forfattere, med omslag som var bygget opp som montasjer av tegning og/eller foto med fargefelt lagt i teknisk raster. Haars leverte for øvrig spennende illutrasjoner til Gyldendals serie «Lanterne science fiction». Om siste halvdel av 90-tallet skriver bokens forfattere at omslagsgrafikken er blitt mer raffinert og enda mer vidtspennende i uttrykk enn den noensinne har vært. «Trenden er at utøverne ikke engster seg for å være annerledes, og at det håndformede omslag står uten blygsel side ved side med det som er bygd opp digitalt.»Denne boken er et herlig stykke kulturhistorie, fullspekket med illustrasjoner og med innsiktsfull informasjon om både personer, trender og teknikk. Den oppleves dessuten som en hel litteraturhistorie, sett fra en noe uvanlig vinkel. For glade bokormer er den et must.Og bokens eget omslag? Det inneholder et herlig sitat fra Sigmund Hoftun: «Omslagsdesignerne er bøkenes basunengler på jorden.»Svein Harald Moe