KRISTIANSAND: I uken som gikk har Randi Martinsen vært vertinne for forfatterne Unni Lindell, Gunnar Staalesen og Tor Bomann-Larsen. I uken som kommer ønsker hun velkommen Anne B. Ragde, Espen Haavardsholm, Line Baugstø og Per-Inge Torkelsen. Siden kommer Are Kalvø, Odd Harald Hauge, Inger Johanne og Knut Mæsel og Bjørn Enes. Møte mellom forfattere og publikum, eller lesere, er blitt et viktig innslag i bokhandelen, både hos Berge Libris og hos andre. I slike møter fungerer bokhandelen i høy grad som kulturinstitusjon. Ellers er jo for den saks skyld hele bokbransjen kjent for å være både børs og katedral, noe Randi Martinsen i høy grad er klar over. — Bøker er viktige i samfunnet. Og hvis litteraturformidling er kultur, så er en bokhandel en kulturinstitusjon. Men vi skal jo leve av det også, så det er begge deler, både kultur og business, sier hun. Sammen med sin bror eier og leder hun Sørlandets eldste bokhandel og en av de eldste forretninger i Kristiansand. Siden 1860

Christian Rasmussen Berge startet bokhandel i Markensgaten i 1860. Han var egentlig lærer, men interesserte seg sterkt for bøker.- Han var nok både konservativ og pietistisk, for det var et litt spesielt utvalg bøker han tok inn i butikken sin her. Blant annet har vi fremdeles liggende et restopplag med tekster av Martin Luther, en bok som kom ut i 1864. Og en prekensamling som het Herslebs prædikener ble solgt her helt til mellomkrigsårene. Samfundets skole var store kunder på den religiøse litteraturen her, forteller Randi Martinsen. - Da C. R. Berge kjøpte huset, var det biljardsalong og vokskabinett her. Men siden 1860 har det vært bøker. Etter hvert ble gamle Berge mer interessert i vanlig litteratur, og da sønnen Rudolf overtok var det blitt en ganske vanlig bokhandel, forteller hun.Det er en forretning med tradisjoner. Selve butikklokalene var temmelig uforandret fra 1860 helt til 1955. Randi husker fra barneårene at faren pleide å lakke gulvene i butikken hver påskeaften.- Da var det nemlig stengt i hele to dager, slik at lakken fikk herde skikkelig, forteller hun. Arvet butikken

Randis mor hadde arvet butikken av sin arbeidsgiver. Hun begynte å jobbe hos Rudolf Berge da hun var 16 år, og da Rudolf døde i 1942 - uten livsarvinger - testamenterte han butikken til den trofaste medarbeideren. Slik kom butikken i familien Myrvolds eie. - Det gikk mange historier om Rudolf Berge, han var visst nokså original. Han brydde seg for eksempel ikke om å ha bestselgere i hyllene: «Æ kan'ke ha de, for det blir så møe renn på dørane», skal han ha sagt. Og så hadde han en fenomenal hukommelse. Det hendte noen kom inn for å kjøpe en bestemt bok, så kunne han si: «Ja, men du, den boka kjøpte din far for tre år siden, bare gå hjem og se i hylla», og som regel hadde han rett, forteller Randi Martinsen. - Valgte du bokhandleryrket selv, eller var det dine foreldre som la løypa for deg?- Jeg må vel si jeg valgte selv. Men egentlig var det ganske tilfeldig at jeg begynte. Jeg hadde jobbet her i noen ferier og sånn, og var egentlig mest opptatt av å komme meg ut og reise. Men da jeg var ferdig med handelsgym i 1965, spurte min far om jeg ikke kunne ta et halvt år på Bokhandlerskolen. Jeg gjorde det, og syntes det var artig. Jeg lærte masse om bøker og om bransjen. Da jeg kom tilbake etter skolen, ja, så ble jeg her, forteller hun. Omtrent samtidig traff hun mannen i sitt liv - han er ikke bokhandler men rekefisker - og så begynte broren også i butikken, og de to unge fikk temmelig frie tøyler. - Det var rett og slett så moro å komme i gang med dette at det ble et ganske enkelt valg, sier hun. Blondegardiner og piano

Nå er forfatterbesøkene noe av det som gjør det ekstra moro å være bokhandler. - Slike forfatterbesøk kunne vi begynne med da vi fikk lokalene her i andre etasje etter at vi kjøpte nabohuset. Da ble vi bokhandelen med blondegardiner i vinduene og gammelt piano i kroken. Stedet egner seg godt til såpass intime arrangementer som opplesningskvelder er. Jeg vet ikke om vi var først i Kristiansand med dette, biblioteket hadde vel hatt noe tidligere. Men vi synes det er fint at leserne kan møte forfatterne her hos oss, sier hun. - På 1970-tallet bestod forfatterbesøkene gjerne i at en eller annen av de mest kjente satt i butikken og signerte bøker. Nå er forfatterbesøkene på en helt annen måte et møte med litteraturen. I høst har vi tre slike kvelder med til sammen 11 forfattere. Og så håper vi å få til en ekstra kveld med Asbjørn Arntsen når boka hans kommer, forklarer hun. Servietter og bokklubber

— Hvordan har denne bokhandelen forandret seg i de årene du har vært med?- Den største forandringen ligger vel i at det hele tiden er blitt mer og mer bøker, mens papir-andelen av omsetningen er blitt redusert. Vi slet med plassmangel og måtte ta stilling til hvor vi kunne bli flinkere. Da røk serviettene ut. Det har vi ikke hatt på 20 år. Den neste store forandringen kom med bokklubbene. Da forsvant en god del av omsetningen på skjønnlitteratur. Nå er vi spent på hvordan det vil utvikle seg etter reforhandlingen av bransjeavtalen, sier hun, og uttrykker sin helt klare mening om bokklubbenes gratisbøker som innmeldingsgaver:- Når du ser at prisen i bokhandelen er 328 kroner, mens bokklubben sier pris: 0 kroner, da reagerer jeg. For det første så skal alle de gratisbøkene betales ett eller annet sted i bransjesystemet. For det andre er det nesten så en mister respekten for boka, den skal jo være en vare som er verd noe. Jeg ser jo at bokklubbene har hatt en misjon med å spre litteratur til mange mennesker. Vi har bare hatt lyst til å ha litt likere vilkår, og det får vi kanskje med den nye avtalen. «Jeg skal ha ei god bok»

— Rekker du selv å lese mange bøker i løpet av en bokhøst?- En del blir det, men sikkert altfor lite. Det hender noen kommer inn og sier «Jeg skal ha ei god bok». Da gjelder det å peile inn kunden, og så ha mest mulig peiling på de bøkene vi har. Det er viktig å lese anmeldelser, og så får vi en del informasjon via forlaget. - Hva har gjort mest inntrykk på deg av høstens bøker?- Det må være Berlinerpoplene av Anne B. Ragde og Levi Henriksens Snø vil falle over snø som har falt. Begge er bøker som sitter litt i, som en ikke blir ferdig med så fort. - Hva gjør du når du blir skikkelig lei av bøker?- Det har jeg faktisk aldri vært, ikke til dags dato. Bøker som vare er bare veldig gøy. Og så er vi en veldig trivelig stab her. En blir samfunnsinteressert av å drive med bøker, møter spennende synspunkter og blir kjent med en masse forfattere, sier Randi Martinsen, fornøyd med jobben i bokhøsten.