— Lokale forfattere som gjør det godt nasjonalt, gjør det også godt her. Gaute Heivoll skriver bøker av høy litterær kvalitet, og det er gøy å se at også disse bøkene er populære. Det går vanligvis mye i lettere bøker i sjangrene krim og spenning, så det er gøy å se at folk også vil ha noe som gir dem litt motstand, sier biblioteksjef Anne Kristin Undlien.

heivoll.jpg

I faktaboksen til høyre finner du oversikten over de mest populære bøkene.

Nye bøker på toppen

Fædrelandsvennen har fått en oversikt over de mest utlånte bøkene fra bibliotekene i Kristiansand så langt i 2014. Gaute Heivoll troner på utlånstoppen over voksen skjønnlitteratur med «Over det kinesiske hav». Den har så langt blitt lånt ut 383 ganger. Nummer to og tre på listen er Jojo Moyes' «Et helt halvt år» og Vanessa Diffenbaughs «Blomstenes hemmelige språk».

De fleste av bøkene på topp ti listen er skrevet i 2013 og 2012. — Slik pleier det å være. Folk vil gjerne lese det som er nytt, sier Undlien.

"Dødslekene" av Suzanne Collins er den mest populære skjønnlitterære boka for ungdom.

De mest populære skjønnlitterære ungdomsbøkene er Suzanne Collins' bøker som Hunger Games-filmene er basert på, og Veronica Roths Divergent som også er filmatisert.— Vampyrbøker og bøker som omhandler at verden går under har vært populære i flere år, forklarer Undlien.

Flest jenter

Den mest populære barneboka var Jeff Kinneys «Greg Heffleys dagbok».

"En pingles dagbok - Greg Heffleys dagbok" av Jeff Kinney er den mest populære barneboka i år.

Så langt i år er det lånt ut 369.663 fysiske medier (papirbøker, lydbøker og filmer) og 2860 e-bøker. Mens det ser ut til at det er en liten reduksjon totalt i utlånet, ser utlånet for barnebøker ut til å øke.— Om sommeren har vi en lesekampanje for barn der de får et diplom om de leser fem bøker eller mer. Da ser vi at det er jentene som leser mest.

- Det kommer flere bøker rettet mot gutter eller jenter. Hva synes du om det?

— Slik var det også da jeg var barn. Jeg leste «Frøken Detektiv» og broren min leste «Hardyguttene». Generelt kan denne typen bøker bidra til å øke leseinteressen og leseferdighetene og det er bra, men man bør være obs dersom de blir for stereotypiske.

Mer debatt

- Hvordan har biblioteket utviklet seg de siste årene?

— I årene fremover skal vi satse mer på debatter og arrangementer. Fra nyttår får vi en egen arrangementsansvarlig, og det er veldig spennende. Ellers har vi vært gjennom en overgang til mer selvbetjening. Flere biblioteker har nå en prøveordning med meråpne biblioteker. Det vil si at brukerne kan låse seg inn på biblioteket utenom vanlig åpningstid. Det er også noe vi vil vurdere.

Biblioteket har også merket den digitale utviklingen:

— For noen år siden hadde vi en stor CD-samling, men nå strømmer de fleste musikk. Denne samme utviklingen ser vi med film. Vi er i en startfase med e-bøker, og foreløpig er utlånstallene små.

- Hva tenker du om papirbokas framtid med tanke på e-bøkene?

— Det sies om bokelskere at vi er ganske konservative. Vi liker å bla i papiret, og vi blir litt slitne i øynene av å se på en skjerm. Jeg tror nok at papirbøkene vil bestå.