KRISTIANSAND: — Det trigger meg veldig. Rikskonsertene har vært gjennom en omlegging, og det å bli spurt om å være styreformannen som skal gjennomføre den nye strategien er veldig spennende.

Dette sier Gunnar Thon Lossius. Han er stabs- og økonomidirektør i Kilden, og nå har han også tiltrådt som styreleder for Rikskonsertene.

Barn i fokus

Omleggingen det er snakk om er at Rikskonsertenes offentlige virksomhet er lagt ned. Det betyr at det ikke blir flere kveldskonserter i deres regi. Nå handler det om skoleforestillinger og satsing i utlandet.

— Barn og mangfold står i fokus. Vi vil treffe barn i alle aldre og med all slags type bakgrunn. Rikskonsertene har 10.000 konserter årlig og alle barn skal ha hørt fra Rikskonsertene to ganger i løpet av et år. Det er sånn vi ønsker å introdusere norske og utenlandske kunstuttrykk til nye generasjoner, og det skjer i samarbeid med fylkene og kommunene, sier Lossius.

Samarbeid

I helga var det både trekkspill og country i Kildens konsertsal, og i løpet av husets første leveår har de fleste musikalske sjangre sluppet til. Lossius tror dette mangfoldet kan være en av årsakene til at han var ønsket som styreleder for Rikskonsertene.

— De har nok sett litt på hva vi har fått til her når det gjelder samarbeid på kryss og tvers. Vi har sett sammenhengen mellom teater, musikk og opera, ting som ofte er veldig isolerte fra hverandre. Vi vil bygge bro mellom de forskjellige uttrykkene. Det handler om å tenke helhetlig når det gjelder kunst- og kulturtilbud, og det skal Rikskonsertene også gjøre. De skal favne alt fra folkemusikk til hardeste hardrock. Men vi vektlegger kvalitet, det skal være det ypperste innen hver sjanger, sier Lossius.

Skepsis

Rikskonsertene har en rekke samarbeidsland i Afrika, Asia og Brasil, og dette vil fortsette som før. Men mange reagerte med skuffelse på at kveldskonsertene tok slutt.

— Det var et politisk vedtak, og handlet om hvordan pengene kunne benyttes best. Man valgte å overføre penger fra Rikskonsertene til Kulturrådet, slik at pengene nå skal gå direkte til musikere og arrangører, forklarer Lossius, som på ingen måte føler at dette er et dårlig tidspunkt å begynne som styreleder.

— Nei, det er snakk om en omlegging av deres virksomhet, noe som skjer fra tid til annen. Verden endrer seg, og det må man ta konsekvensen av. Mange var skeptiske da dette ble lansert, og det kan jo tolkes på flere måter. Enten var man ekstremt fornøyd med den virksomheten Riksteateret drev, ellers så er musikerne usikre på om den nye ordningen gir dem like mange muligheter og oppdrag. Akkurat dét gjenstår å se, sier han.