Om han har rett, konferansier Hans-Christian Vadseth, nårhan påstår at en liknende konsert som den i Kilden i går kveld neppe har værtholdt i Norge før, vet jeg ikke. Men en enestående begivenhet var det uansett.Med start i gregorianikken fra Nidarosdomen i middelalderen og punktum med enMelodi Grand Prix-medley, og mellom disse et tonende vell av kormusikk fra desiste to hundre årene, med et hundretalls sangere på podiet og enda flere oppepå galleriene, og ikke minst med Marianne Sødal Misje som instruktør og lederav det hele – det lå an til å bli en flott konsert, og det ble fantastisk.
Så riktig at det skjer i Kristiansand. Med KristiansandHaandverker Sangforening som ett av landets aller eldste kor fra 1847,Handelsstandens fra 1856, og ikke minst med kirkens rike kortradisjon i bådeDomkoret og Schola Cantorum, føy dertil Frikirkens enorme korblomstring – og enmasse annet – så er det bare naturlig at den store korfesten iGrunnlovsjubileet skulle foregå her.
Kildens Sølvstrupene bidro til den helt store fylde i noenav numrene. Ellers spilte selvsagt Kristiansand Solistensemble en hovedrolle.Men uten den råflotte mannskorklangen i Gaasehud og Vestergabet, haddepresentasjonen av høydepunkt fra mannskorsangens glansperiode i andre halvdelav 1800-tallet ikke vært mulig. «Reddsomt ørnen stiger» kalte vi gjerne«Sangen» av Spohr/Behrens som har teksten «Rett som ørnen stiger», det sierlitt om mannskorklang gjennom tidene. Her lød det fantastisk flott.
For meg ble gjenhør med sentrale verker av Knut Nystedt ogEgil Hovland noen av høydepunktene, fremført med utsøkt klang og presisjon avKSE. Det er på tide at dagens kirkekor gir disse modernistiske verkene enrenessanse. Et annet storslått nummer var Kåre Kolbergs «Plym-Plym», ikke minstfordi Bjøro Hildebrandt tilførte det en stor porsjon humor. Synd var det athåndverkere på taket skapte sjenerende støy i første avdeling av konserten.Slikt burde Kilden kunne avverge selv om de bygger ut.