MANDAL: Jan Eggum gleder seg til å komme tilbake til Mandal Visefestival. I fjor gikk han på feil buss. Dette året lover bergenseren å finne fram i tide.— Jeg var imponert over publikum i Mandal som ventet da jeg rotet meg bort og reiste Sørlandet rundt i buss i fjor. Denne gangen skal jeg sørge for å orientere meg geografisk, forsikrer 48-åringen som trekker tre generasjoner lyttere til musikken sin.Søndag er han tilbake, alene med gitaren, slik han helst liker å opptre. Med masse deilig musikk fra den siste, spellemannsbelønte plata «Deilig» på repertoaret.- Dette er sanger som er skrevet mer eller mindre for en mann og en gitar, godt egnet for en klassisk visekveld. Sier Eggum. På norsk. Alle som har fulgt med i norsk/engelsk-debatten, vet at Eggum sverger til norsk. Han kaller det latterlig når norske artister som spiller i Norge, synger på engelsk.- Det viktigste for en artist er å kommunisere med publikum. Med norsk publikum kommuniserer man best på norsk. Derfor. Sier Eggum.Før var han sint. På 70-tallet, da visen var politisk kampmiddel og publikum radikalere med lilla skjerf og fotformsko. Han har fulgt visebølgen opp og ned, hadde størst suksess på 70- og 90-tallet. 80-tallet var en nedtur på mange måter, jappetiden gav dårlige kår for visemenn, men Eggum klorte seg fast.- 70-tallet var tiden for de store vyene. Senere har jeg skrevet mer om de nære spørsmål, samlivsdiskusjoner og forholdet mellom mennesker i mer intim forstand enn de store politiske trekk. Men ved overgangen til 2000 har jeg gått mer tilbake til det samfunnsengasjerte, kulturpolitiske, og diskusjonen om hvilken kultur vi skal ha. En litt a-politisk, men samfunnsrettet form.- Hvor står visegenren i dag?- Det kan virke som det har vært en glipe mellom min generasjon, 40-55-åringene som har holdt på siden 70-tallet, og de mellom 20 og 30. Men det skjer en bevegelse i retning av at den akustiske musikken på norsk er på vei inn igjen, med nye artister og låtskrivere.- Er Mandal Visefestival uttrykk for at visen igjen står sterkt?- Jeg synes det er fantastisk at Mandal kan gjøre det og ha suksess, at det kommer folk. Det er en sjanse å ta å være så frekk at de tør lage en festival. Østfold har Gleng-festivalen, Ulefoss «Viser ved kanalen». Også Egersund Visefestival har fått det til. Jeg som gjerne vil at norske viser skal leve, synes det er hyggelig at den typer festivaler kommer opp igjen. Sier Eggum, han er glad også den yngre studentgenerasjonen synes å like musikken hans.- Jeg synes det er veldig hyggelig at publikum kan tenke selv, og ikke føler at alle 20-åringen må gå der, og alle 40-åringer der.Kanskje synger han «På'an igjen». Kanskje «Tre er en for mye». Helt sikkert synger han «Deilig», som han selv er veldig glad i for øyeblikket. Fremdeles er han melankolsk i stilen, særlig på balladene.- Jeg liker mollgrep og er tildels meget melankolsk-romantisk i formen. Men det betyr ikke at visene er tungsindige. Har ofte et ekstra glimt i øyet. Det er det som er humoren i visene, men da må man gjerne høre etter.Trodde du at bergenseren har flyskrekk og kan skylde på toget hvis han kommer for sent til Mandal søndag, kan vi berolige. Det var før, det. Da flyskrekken var blitt en myte, gav den seg.Jan Eggum gjorde stor suksess i Gitarkameratene sammen med Lillebjørn Nilsen, Halvdan Sivertsen og Øystein Sunde fra 1988 til 1994. Lillebjørn Nilsen, visesangeren med «Barn av regnbuen», «Gategutt», «Tanta til Beate» og «Snilleste gutt på sovesal 1», spiller for fullt hus i Mandal lørdag. Konserten er forlengst utsolgt.- Har Gitarkameratene gitt seg, Eggum?- De ligger på is. Vi ser ikke bort fra at de kan komme sammen igjen.- Beskriv Lillebjørn Nilsen.- Han er en veldig god venn. Har en enkel, men klassisk stilren måte å skrive sanger på, klarer å få vanskelige menneskelige følelser ned på et enkelt plan i sangene sine. Han får også minst to generasjoner på konsertene sine, og er en kulturengasjert mann.Sier Eggum.