— Jeg føler meg ikke som en frontfigur, sier Annbjørg Lien.
Men det er akkurat det hun har blitt. De fleste vil først og fremst forbinde henne med fela, men på den ferske singelen «Sett segl» står hun også for både tekst, musikk og vokal.
Det må vel nærmest være definisjonen på «frontfigur».
Tar styring
Singelen er en smakebit fra den kommende plata «Drifting Like a Bird» - som er studioversjonen av bestillingsverket hun skrev til Nordsjøfestivalen i Farsund for to år siden. Den gangen var det ikke meningen at hun skulle ha mikrofonen for seg selv.
— Egentlig var det lagt opp til at andre sangere skulle stå for hovedvokalen, men jeg jobbet tett med dem underveis, og så begynte ballen å rulle. Det er viktig å prøve nye ting uten at det skal føles så himla farlig, sier Lien.
Og dermed endte hun opp med å synge «lead» på «Sette segl».
— Jeg synes det er herlig å synge, og det er kult å kjenne at man hopper i det og gjør nye ting, sier hun.
Komper seg selv
— Hvorfor har det tatt så lang tid før du har begynt å synge?
— Jeg var lenge veldig fornøyd med å være instrumentalist, men etter hvert ble jeg nysgjerrig på hvordan jeg kunne bruke stemmen. Og jeg har hørt på en del amerikanske musikere som komper seg selv på fela - og synger samtidig. Jeg synes det er veldig kult når instrumentet kommer så tett inntil stemmen, og det hadde jeg lyst til å prøve selv, forteller Lien.
Det er riktignok ikke første gang hun synger på plate, men hittil har det hørt til sjeldenhetene. Denne gang er vokalen hennes fremtredende på albumet. Dessuten har hun skrevet samtlige tekster på den kommende plata - med ett unntak. Og hun har funnet fram en rekke historier fra virkeligheten, for å formidle Nordsjø-tematikken på en troverdig måte.
— Jeg har også snakket med seilere og spurt hvorfor i all verden de setter ut i en seilbåt til Shetland når det er full storm. Hva er kicket med det? De blir ikke redde. De stoler på skuta, de stoler på treverket. Jeg har kjemperespekt for havet, så for meg er det galskap. Sånne historier synes jeg det er spennende å ta tak i.
Aldri kommers
Selv om Lien stort sett skriver om andres historier på «Drifting Like a Bird», er det umulig å unngå å bli personlig. Personlig , understreker hun. Ikke privat.
— Jeg synes det er uinteressant å brette ut hele følelsesregisteret på en cd, men det er ikke farlig å vise følelser, sier Lien.
Hun aner ikke om musikken hennes er mer tilgjengelig for folk flest enn tidligere, siden hun denne gangen har tekst og vokal på låtene sine. Men så er det heller ikke så viktig. Hun endrer ofte uttrykk fra prosjekt til prosjekt - fordi det viktigste er å prøve nye ting og utforske nye retninger.
— Jeg har aldri forsøkt å være kommers. Jeg har aldri tenkt at platene skal bygge opp et publikum, jeg har heller tenkt at hvert album skal være et forskningsprosjekt. Det er egentlig litt dårlig gjort overfor de som kjøper platene, fordi de aldri vet helt hva de får. Men hvis jeg kjenner at det svinger inni meg, da er det nok til at jeg er tilfreds. Og man må vel stole på at publikum tåler det.
— Hvordan er det å vente på reaksjonene når du gjør ting du ikke er så rutinert på?
— Alle liker jo gode kritikker, og at publikum tenner på det man gjør. Det er et kick. Men det er et dobbelt så stort kick når man gjør noe man inderlig har ønsket å gjøre, sier Lien.