U2 og deres kumpaner i Apple oppnådde akkurat det de ville da de uten forvarsel ga «Songs of Innocence» til alle verdens iTunes-brukere: en masse oppstyr og 26 millioner nedlastinger. Nå er albumet også ute i diverse fysiske formater med diverse bonusspor. Og etter at den verste støyen har stilnet, er det omsider mulig å høre på musikken som bare, vel, musikk. Den er åpenbart laget av et band som har noe å bevise. De to siste utgivelsene deres ble heller kjølig mottatt, og U2 skal nok en gang vise hvor store og viktige og relevante de fremdeles er. Dessverre er ikke pur vilje nok til å veie opp for en mangel på friske ideer.
Det er selvsagt helt greit at U2 og deres hær av produsenter skuler til bandets egne klassikere fra 80— og 90-tallet. Men når de stjeler fra sine egne etterfølgere - all «oh-oh-oh»-ingen i «The Miracle (Of Joey Ramone)» er jo som snytt ut av nesen på Coldplay - virker det bare desperat.
De beste sangene her er de minst typiske. Selv om verken Kraftwerk-pulserende «Sleep Like a Baby Tonight» eller Lykke Li-duetten «The Troubles» vil bli stående som høydepunkter i U2-katalogen, har de i hvert fall en tilbakelenthet som mesteparten av dette albumet er blottet for.