Grøsser
USA 2011
Regi: Henry Joost, Ariel Schulman
Manus: Michael R. Perry
Sensur: 15 år
Egnethet: Ungdom/voksen
Paranormal Activity-filmene er en av tidenes mest suksessrike grøsserfranchiser. Handlingen i dem fanges opp av enkle kameraer som stilles opp i en leilighet ved nattetider. De monteres der for å få et mulig innblikk i hva som skjer, i familiens hus forekommer det nemlig underlige bankelyder, ting ramler uforklarlig ned fra vegger, dører slås igjen med et bark. Og en av husets to små døtre oppfører seg underlig.
I denne filmen finner man i begynnelsen gamle videotapes, de har fokus på hva som hendte med søskenparet før den første filmens handling startet. Alt er på plass her, som i de to tidligere filmene. Konklusjonen er ullen, det skyldes kanskje at man håper å spinne gull på ytterligere produksjoner. Men én ting er helt klar: Gjennom disse enkle ”dokumentasjonene”, som kameraene avdekker, kryper det inn i oss en ekkel, nummen følelse av noe nifst, det er som om å merke et ispust i nakken en varm sommerdag. Og den kommer ikke fra et kjøleskap…
Men den første av ”Paranormal Activity”-filmene hadde mest slagkraft, den hadde nemlig overrumplingens dynamikk. Her vet vi at noe skjer. Riktignok ikke helt hva. Og deri ligger vel den selsomme tiltrekkingen disse filmene øver på oss.