Igjen trues jordens eksistens. Denne gangen av fremmede vesener, Kaijuer, som har funnet en vei opp gjennom jordens overflate midt ute i Atlanterhavet – selvfølgelig i 3D.
Helten i "Pacific Rim"; Raleigh Becket, spilt av Charlie Hunnam (Sons of Anarchy), er søt som en chihuahua, men fungerer dårlig som überhelten som redder verden fra apokalypsen.
Det er også lenge siden så mange klisjefylte dialoger og monologer har blitt presset inn i en og samme film, og det virker som om skuespillerne sliter med å lire av seg frasene mens de holder maska. Vondt å se på. Det eneste positive i filmen er musikken, komponert av Ramin Djawadi.
Heltene er piloter, og selvfølgelig har helten en rival med stort ego. Men karakteren er skuffende musegrå, og kjemien dem imellom er et eneste stort gjesp – langt fra Maverick og Ice Man ("Top Gun") med andre ord.
I Pacific Rim er pengene og fokuset brukt på spesialeffektene, som også er bra, men historien, dramaturgien, filmens hjerte og sjel, er smertelig fraværende og filmen ender som et forutsigbart makkverk av dimensjoner. For min del trenger regissør og manusforfatter, Guillermo del Toro, (Hellboy 1 og 2), aldri lage flere filmer.