Jeg har alltid, i alle fall siden jeg så "Haisommer" som 13-åring, tenkt at den verst tenkelige måten å vite at du kanskje skal dø på, er plaskende i dypt vann med en haifinne som stadig kommer nærmere. Det synes jeg fremdeles, men å være "lost in space" er nå på en svært god andreplass.
Dr. Ryan Stone (Sandra Bullock) er på sin første tur i verdensrommet. Hun har utviklet ett eller annet fantastisk program, som hun med vansker forsøker å installere i en ødelagt satellitt. Rundt henne, bekymringsfri og lett, suser Matt Kowalski (George Clooney), som er en rutinert astronaut på sitt aller siste oppdrag. Han nyter utsikten og vektløsheten uten sikkerhetssele, iført kun en liten jetpack på ryggen.
Idyllen er kortvarig. En russisk satellitt sprenger i tusen biter, og de ødelagte delene suser mot dem i høy fart.Plutselig svever de inn i mørket, uten romskip, med lite oksygen, og med lite brennstoff igjen i jetpacken. Deres eneste sjanse er å komme seg bort til den nedlagte kinesiske satellitten som de så vidt skimter i det fjerne.
"Gravity" inntok 1. plassen på kinotoppen i USA, og det er ikke tvil om at den svever inn som en soleklar Oscar-favoritt i flere kategorier. Deriblant beste kvinnelige skuespiller.
Og jeg er stort sett enig i at dette er en veldig bra film, og en av de få filmene du bare må se i 3D.
Det eneste som trekker litt ned for min del, er at det til tider blir noe overdrevent og usannsynlig.
Sandra Bullock gjør en flott, nedstrippet, sterk og følsom prestasjon, men det er liksom ikke grenser for hva en helt fersk romfarer skal være i stand til å klare. Jeg sier ikke mer i fare for å røpe for mye av handlingen, og jeg har valgt å ikke dvele for mye ved det negative siden det positive er så overveldende.
En hyggetur er det derimot ikke. En blir sugd inn i filmen som i et svart hull. En føler angsten, kjenner pusten, pulsen og kvalmen, og når filmen er over er en ganske utslitt, men det er absolutt verdt det.
Ekte astronauter har også sett filmen og skryter hemningsløst av dens autentisitet.
Og for meg som aldri kommer til å sette mine bein i et romskip, hvis ikke det er for å være Anakin Skywalkers kopilot i drømme, er vel dette det nærmeste jeg kommer en tur i verdensrommet. Det er bare å hoppe på og nyte turen, for den er intens.