Når: Lørdag kveld

Hvor: Kick

Publikum: ca. 300

45-åringen fra Ål har opplevd stor suksess den siste tiden. Med tre soloalbum bak seg, samt flere prestisjetunge priser og nominasjoner, har han blitt blant Norges beste innen visesang. Kveldens repertoar skulle vise seg å være hentet fra alle hans utgivelser, men hovedfokuset lå på den siste ”Heim For Å Døy”. Hans tungsindige og mørke tekster var nok en gjeldende faktor for kveldens suksess. Vi henger med på hvert eneste ord, og han serverer dem i ypperste klasse med en god dose humor og mengder av ironi.

Bjella annonserer tidlig at dette kommer til å bli en gitarfest, og med 12 gitarer og et knippe flinke musikere på scenen, blir det en realitet. Med et akustisk preg binder de tekstene og de noe merkelige melodilinjene sammen med et drivende akkompagnement. Eirik Øien er stødig på kontrabassen, mens bandets nyeste medlem Michael Blair holder seg taktfast på slagverk. På rytmegitar finner vi selveste Kjartan Kristiansen. Mange kjenner han fra DumDum Boys, men han har også fungert som produsent for Bjellas studioalbum. Det er derimot Geir Sundstøl som briljerer mest på gitaren, og han lirer av seg flere gode soloer under konsertens løp. Eneste kvinne på scenen er multiinstrumentalist Marita Vardal Iglekjønn som fargelegger lydbildet med alt fra keyboard til sag. Bandet spiller godt, og med sanger som "Idiotiske Einvegslove" og "Kalas" viser de god dynamikk. Vi får til og med en sjelden live-fremførelse av låten "Kongeblå" — det synges surt, men hvem bryr seg om det akkurat nå.

I publikum var stemningen rolig, og nærmest scenen virker folk nesten trollbundet. Litt lenger bak i lokaler er det derimot noen skravlebøtter som benytter det lave volumet fra scenen til å ødelegge for de rundt seg. Men det som overrasker er mengden med folk. Bjella sine konserter har vært utsolgt i flere store byer, men her er det litt for god plass i salen. Fortsatt var det full jubel da konserten nærmet seg slutt, og ekstranummer som "Modningangst" og "Øvre-Ål Resort" ble det siste Bjella serverte denne gangen.

Lørdagskvelden var kanskje ikke det perfekte tidspunktet for en visekonsert, men Stein Torleif Bjella klarte fortsatt å skape magi opptil flere ganger.Det topper seg når en fruktkurv loddes ut på ekte bygde-vis.Selv om han i seg selv ikke er verdens mest karismatiske person, blir vi sjarmert av hans tekster, hallingdialekt, bondske vesen og morsomme historier.