Forfatter: Kenan Malik Forlag: Gyldendal

Angrepet på Muhammed-tegneren Kurt Westergaard i hans hjem i Danmark nylig og muslimske demonstrasjoner i Oslo kan være et godt bakteppe for å lese Kenan Maliks velskrevne bok Rushdie-affæren og veien fra Fatwa til jihad. Som tittelen antyder, mener Malik at den dramatiske motsetningen mellom den muslimske og den vestlige verden startet med Irans dødsdom (fatwa) over Salman Rushdie etter publiseringen av Sataniske vers i 1988. Malik (f. 1962) har skrevet flere bøker og laget dokumentarprogrammer om den grunnleggende konflikten mellom de to verdisystemer, med ytringsfriheten som selve omdreiningspunktet. Selv er Malik ateist av indisk-muslimsk herkomst, utdannet innen naturvitenskap, visstnok desillusjonert venstreradikaler, men i alle fall en kompromissløs forsvarer av ytringsfrihet og de verdier vi forbinder med den i vårt samfunn.

Kenan Malik vurderer ikke konflikten mellom den vestlige og den muslimske verden som religiøs. Hva drosjesjåfører i Oslo vil ha oss til å tro, eller selv tror, er en sak, men for Malik er dette en politisk konflikt. Det var en Khomeini som etter krigen mot Irak trengte en ny fiende. Senere er den ytterligere politisert gjennom terrorkrigen etter at tvillingtårnene i New York falt i grus i 2001. På makroplan blir religiøse argumenter brukt for å oppnå politisk makt og innflytelse, på mikronivå finner vi en parallell når menn bruker religiøse argumenter for å holde kvinner hjemme og kontrollere deres offentlige fremtreden gjennom klesdrakten.

Fra den tid Sataniske vers ble publisert er det skjedd en vesentlig endring i Europa, mener Malik, med særlig referanse til England, der han selv bor. Ikke bare har storsamfunnet endret syn på innvandrere, minorite- tene selv har utviklet seg fra antirasister til radikale islamister. Det var unge, velutdannede britiske statsborger som sto bak 7/7, bombeangrepene i London 7. juli 2005. I løpet av et par tiår hadde muslimske innvandrere endret identitet fra etnisk til religiøs.

England møtte raseopptøyene på 1970— og 80-tallet med å legge til rette for det som er blitt kalt multikulturalisme. I stedet for å satse på assimilasjon skulle hver innvandrergruppe få utvikle sin kultur på egne premisser. Politikerne nærmest kastet penger etter dem for at de skulle få bygge sine guds- og kulturhus. Resultatet ble et segmentert samfunn og fastlåste identiteter. – Det er det som er i ferd med å skje i Norge når staten gir økonomisk støtte til etnisk baserte innvandrerforeninger, sa samfunnsdebattant Shahzad Rana til Aftenposten nylig.

Multikulturalismen skapte ikke et militant islam, men den bidro til å gi rom for militant islam innen muslimske miljøer i Storbritannia, konkluderer Malik.

Maliks analyser er preget av en viss ensidighet, men hvis islamske verdier i fremtiden skal være preget av politisk islamisme og fatwaen ende med krigserklæringen jihad, kan det være grunn for å sette saken på spissen.