«Den beste av mødre» er den første spillefilmen som er skapt om et enkelt av disse krigsbarnas skjebne.
Det kunne ha blitt fortalt 70.000 unike historier om disse barna. Filmskaperne utmynter det hele i historien om den niårige gutten Eero fra Helsingfors. Hans far er drept under krigen, moren makter ikke materielt å ta hånd om gutten slik forholdene er. Han sendes til en bondegård i Skåne, Sverige.
Historien om Eero blir fortalt like nakent, rent og presist som en geometrisk figur.
Men i dén figuren er det et vell av emosjoner: Eeros angst, undring og tvil. Og som et resultat av all hans angst og villrådighet, følger hans skiftende sinnsstemninger, hans brå, tilsynelatende inkonsekvente handlingskast.
Perioden fra 1943 til -45 skal forme ham og prege ham for resten av livet. For i destillert form skjedde følgende: Eero fikk to mødre. Én som brakte ham inn i verden og én som ga ham trygghet og formet ham. Så ble han rykket vekk fra den sistnevnte og sendt tilbake til en som var en fremmed, og som fortsatte å være en fremmed, fordi mor og sønn aldri snakket ut med hverandre om hva som egentlig hendte — årsaker og virkninger. Form nemlig: I et brev til hans nye mor skrev hans biologiske mor at hun ville avstå fra sønnen, på grunn av oppståtte omstendigheter. Deretter tok hun ham til seg igjen.
Det er et karakterdrevent kammerspill, dette, og i så måte viser regissør Härö seg som en glimrende personinstruktør. Han har skapt en vár, musikalsk film, der hvert lille ansiktsutrykk, hver liten bevegelse, er poengtert, sier alt om situasjonen og ofte peker fremover.
Topi Majaniemi som gutten Eero, har et ansikt så bevegelig som vann, også hans kroppsspråk forteller alt.
«Den beste av mødre» kan klart sees av store barn, men den er tilskåret for voksne.
Knut Holt
To mødre, likevel ingen
Den beste av mødre
Finland 2006
Regi: Klaus Härö
Manus: Jimmy Karlsson, Kirsi Vikman
Skuespillere: Topi Majaniemi, Maria Lundqvist, Michael Nyqvist