Panic at the disco
Hovedscenen kl. 22.15
Panic at the disco har solgt masse album i USA, men lite i Europa. Men noen skikkelig svorne fans klarte å skape en atmosfære som Panic utnyttet til fulle med en rekke klare meldinger om hvor fantastisk det var å være i Norge for første gang. De hadde for øvrig med seg et norsk flagg som de vaiet med nå og da for å piske opp stemningen.
Men musikken og låtene, og den intense formidlingen til kvintetten, stod seg bra uten de flørtende øvelsene mellom låtene. Bandets siste album heter ”Pretty! Odd!”. Det beskriver også musikken deres. Den veksler mellom å være vakker og rar. Noen har til og med sammenlignet ”Pretty! Odd!” med The Beatles sin ”Sgt. Pepper”.
For Panic rørte ikke mye disco i sin 70 minutter lange konsert. Ikke var det særlig panikk heller. Men vi fikk låter som dannet et vidt spenn mellom fengende pop inspirert av The Beatles, noen psykedeliske anslag, et par rolige folklåter, pluss noen melodier i en mer kompleks form. Variasjonen og dynamikken var stor, og vi som lyttet fikk høre et band som fikset alt dette på en utmerket måte.
Panic var utadvendt og kommuniserende. De virket spillekåte og lystne på å gi folk en god opplevelse. Det ble ikke bare ord, men mye god musikk fra et band som har en kurve som peker oppover.