"Bestemors siste mens" er et verk som garantert vil bli lagt merke til i utstillingen. Ideen fikk Pirolt da storebroren nevnte de tre ordene i en bisetning. Foto: Kjartan Bjelland
I "Konstruksjon nr 36" er to sett á sju piler rettet mot hverandre med en hoggestabbe i midten. To og to buer er spent opp mot hverandre med tau. Tauene går over hoggestabben. På hoggestabben ligger det en øks. Kuttes tauene, blir man truffet av fjorten piler. Foto: Kjartan Bjelland
Ett verk henger i trærne utenfor Kunsthallen. Der kan man se en stor figur som danser på slakk line høyt over bakken. Foto: Kjartan Bjelland
"Svanesangen" er Erik Pirolts første store separatutstillingen i hjembyen. - Det har gitt energi i seg selv å vite at man har et sånt flott lokale å stille ut i. Og man lager flere ting når man har god plass, sier han. Foto: Kjartan Bjelland

— Jeg føler ikke utstillingen handler om døden. Den er mye mer en hyllest til livet. Men jeg har brukt døden som inspirasjonskilde. Det er viktig ikke å gå rundt å tro at man lever evig, sier Erik Pirolt.

"Svanesangen" er Erik Pirolts første store separatutstillingen i hjembyen. - Det har gitt energi i seg selv å vite at man har et sånt flott lokale å stille ut i. Og man lager flere ting når man har god plass, sier han. Foto: Kjartan Bjelland

Lørdag kveld åpnet Pirolts første separatutstilling i Kristiansand, som består av 49 verk med ulik form, fasong og innhold. I utstillingen inviterer kunstneren publikum inn i en verden der humor er blandet med filosofi. Tittelen "Svanesangen", som ofte brukes som betegnelse på en kunstners siste verk, røper også det gjennomgående temaet.— Jeg har jobbet med denne utstilling i to år. Jeg har gått rundt og hatt dette rommet i tankene, så adressen har vært klar gjennom prosessen, sier kunstneren.

— Hvert verk er veldig selvstendig, og har sitt univers. Det er mange forskjellige teknikker, og det har ikke vært noen restriksjoner på teknikker jeg behersker eller ikke. Hver idé har krevd sin teknikk, legger han til.

Spenning

I ett ikke-navngitt verk er to par av sju buer spent mot et utløsningspunkt. I et annet, med samme tittel som utstillingen, er seks buer spent mot hverandre gjennom et strengeinstrument. Ryker en streng, skytes to piler fra de to buene som er spent opp gjennom den strengen.

I "Konstruksjon nr 36" er to sett á sju piler rettet mot hverandre med en hoggestabbe i midten. To og to buer er spent opp mot hverandre med tau. Tauene går over hoggestabben. På hoggestabben ligger det en øks. Kuttes tauene, blir man truffet av fjorten piler. Foto: Kjartan Bjelland

I "Dødsdriften" har Pirolt satt en tohesters påhengsmotor drevet på strøm på en likkiste. Kisten har tre kikkehull, og kan styres ved hjelp av tau. Utstillingen består av maleri, tegning, grafikk, skulptur, installasjon og video, flere av brutal art.— Jeg har ikke noen agenda for utstillingen. Det er to år med innfall som er materialisert, sier Pirolt.

Tabu

Kunstneren, som holder til i sitt atelier på Odderøya, mener døden er tabubelagt i dagens samfunn.

— Det har sine grunner, og kanskje noen gode grunner. Men det blir nevrotisk ikke å kunne leke med døden. Jeg tror ikke utstillingen vil provosere, annet enn de som har en trang til å bli provosert. Gjennom å leke med ideer om døden, kan man slappe mer av med det, og da får man tanker man eller ikke ville fått, sier han.

"Bestemors siste mens" er et verk som garantert vil bli lagt merke til i utstillingen. Ideen fikk Pirolt da storebroren nevnte de tre ordene i en bisetning. Foto: Kjartan Bjelland

Omtrent 250 mennesker møtte opp på åpningen lørdag kveld. Ett av verkene publikum garantert legger merke til, er "Bestemors siste mens". Det viser en svevende bestemor, der det bokstavelig talt fosser ut av underlivet.— Storebror nevnte "bestemors siste mens" i en bisetning. Vi tulla mye med det, men jeg følte det var noe mer enn bare gøy. Det var noe absurd. Og da kom bildet fram. Jeg kaller det et urbilde, sier Pirolt.

Frirom

Pirolt har stilt ut ved flere anledninger i både innland og utlandet, etter at han gjorde ferdig sin mastergrad ved Kunstakademiet i Oslo i 2008. Men "Svanesangen" er 36-åringens første store utstilling i hjembyen.

Ett verk henger i trærne utenfor Kunsthallen. Der kan man se en stor figur som danser på slakk line høyt over bakken. Foto: Kjartan Bjelland

— Det har gitt energi i seg selv å vite at man har et sånt flott lokale å stille ut i. Og man lager flere ting når man har god plass, sier Pirolt.- Kunstarenaen i dag bør være et slags frirom i samfunnet, et rom vi kan boltre oss i. Alle gallerier er forskjellige, i forhold til hva du tror de vil sette restriksjoner på. Men det er lettere å jobbe mot rom man kan boltre seg i, legger han til.