KRISTIANSAND: – Hva står det egentlig i Bibelen? Spør forfatter Paal-Helge Haugen.
Når Bibelselskapets nye oversettelse kommer, vil «Fader Vår» endres til «Vår Far», «jomfru» blir til «ung jente», og «brødre» til «søsken». Det vil også bli små endringer i nesten hvert eneste vers. Da håper Haugen at flere vil spørre som ham, og bli mer nysgjerrige på Bibelen.
En ny og gjennomarbeidet oversettelse av både Det nye og Det gamle testamentet går i trykken denne måneden, og i oktober kommer 2011-versjonen av Bibelen. Det har tatt elleve år, 40 konsulenter, oversettere og forfattere som Håvard Rem, Inger Bråtveit, Hanne Ørstavik, Jon Fosse, Oskar Stein Bjørlykke og Sylfest Lomheim for å oversette Bibelen på nytt, både på nynorsk og bokmål. Karl Ove Knausgård har hatt ansvar for skapelsesberetningen.
Speiler den gamle teksten
– Blir Bibelen bedre nå?
– Den tidligere versjonen av Bibelen var litt løs i fisken, abstrakt, avrundet og for lite språklig stram. Denne har skarpere kanter. Vi prøver å speile den gamle teksten, og komme til røttene av Bibelens retorikk og bildespråk. Det skal ikke se ut som om den har blitt skrevet i en annen tid. Bibelen skal smake gammeldags, sier Paal-Helge Haugen.
Hva mener du? Si din mening!
Han har vært sistekonsulent for den nynorske versjonen av Det nye testamentet, og arbeidet med 2. Mosebok og utover i Det gamle testamentet.
Får kritikk
Han forteller at ett ord, og til og med deler av et ord, kan tolkes på mange måter. Sammen med historikere, filologer og teologer måtte de spørre seg: Hva sier de eldste skriftene, hva er føyd til og hvordan skal metaforene tolkes?
– Når den nye Bibelen kommer, tvinges mange til å tenke over hva som faktisk står i teksten, og ikke bare mumle formler som kommer automatisk. Det kommer til å bli diskusjoner, men der ser vi også hvor stor kraft som ligger i forandring. Det er alltid noen som er uenige, men det er bare storartet, sier Haugen.
Selv har forfatteren allerede fått flere telefoner.
– Folk har ringt og antydet at jeg forfalsker Guds ord. Da spør jeg dem hvilket grunnlag de har for å si det. De tar jo også utgangspunkt i en tekst som har blitt oversatt og fortolket en gang. Så da er vi tilbake til start, sier han og smiler.
Redd teorien om jomfrufødsel svekkes
Nyoversettelsen av Bibelen skaper sterke reaksjoner.
I bibeloversettelsen fra 1978 heter det i Jesaja 7,14: «Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, en jomfru skal bli med barn; hun skal føde en sønn og gi ham navnet Immanuel.» I den nye oversettelsen står det derimot: «Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, den unge jenta skal bli med barn og føde en sønn, og hun skal gi ham navnet Immanuel.»
– Jeg forstår ikke hvorfor de sløyfer ordet jomfru flere steder. Ei jomfru er noe helt annet enn ei ung jente, det er ikke dekkende. Det provoserer meg, for dette er et veldig sentralt punkt i den kristne troen. Dette er snik-liberalisering av Bibelen, sier KrFs partiveteran, Sigbjørn Horverak.
Selv om han mener språket bør fornyes, er han uenig i ordvalgene.
– Rent språklig må Bibelen moderniseres, for det er gammeldags. Men når en endrer det innholdsmessige og bytter ut ord med et annet som har et helt annet innhold, så reagerer jeg, sier han.
Øivind Benestad, delegat fra Agder og Telemark bispedømme, er skeptisk til endringen.– Jeg skjønner at mange reagerer, for dette er en sentral del av kirkens lære. Verset i Jesaja 7,14 bør fortsatt oversettes med jomfru. Om begrunnelsen for å endre «jomfru» til «ung jente» kun er språklig, er det én sak. Men om det er for å svekke kirkens lære om at Maria var jomfru, blir det alvorlig. Jeg mener det var unødvendig å gjøre denne endringen, sier han.
Benestad sier en ny oversettelse kan bidra til ny interesse for Bibelen, men at noen ordvalg er uheldige.
– I den gamle oversettelsen står det «jomfru», men med en fotnote som sier at ordet også kan oversettes med «ung jente». Nå blir det omvendt, og det er uheldig. Men dette har ingen betydning for kirkens trosbekjennelse. Det er viktig å få fram, fortsetter han.
Hovedpastor i Kristiansand frikirke, Rune Tobiassen, mener problemet er hausset opp.– Selv om ordet «jomfru» blir erstattet med «ung jente» i en profeti skrevet ca 700 år f.Kr., tar ikke dette «jomfruheten» fra Maria. Sånn sett er det et medieskapt problem. Det positive er at den nye oversettelsen vil være mer tro mot den hebraiske grunnteksten, og ha et mer moderne språk, sier han.
«Berøringsangst»
– Bibelen er god litteratur. Noen liker ikke å snakke om estetiske sider ved Bibelen, men det kaller jeg «berøringsangst». Flere kristne grupper mener en tar fokuset bort fra trosgrunnlaget om man ser på Bibelen som litteratur. Det er feil. Ingenting er verre enn å kapsle inn Bibelen på den måten – da blir Bibelen bare enda fjernere for folk flest. Bibelen skal være et fellesdokument for en hel kultur, sier Haugen.
Nå har man fått ny kunnskap om bibelteksten fra Dødehavsrullene siden den forrige oversettelsen kom i 1978. Og norsk språk, både nynorsk og bokmål, har endret seg mye på disse 30 årene. Derfor er det nødvendig med en ny oversettelse, forklarer Bibelselskapet på sine nettsider.
– Var du redd for å gjøre noe feil?
– Å tenke at noe kan gjøres feil, forutsetter at det er et endelig svar på alt. Dette er ikke som å løse en matematikkoppgave, svarer Paal-Helge Haugen.