KRISTIANSAND: — Helt prinsipielt høres ikke dette problematisk ut. Så lenge hun ikke bryter loven, er dette en ytring som ikke har noe med hennes virke som lærer å gjøre, sier Arild Andresen , den sørlandske filmregissøren bak filmsuksessene "Kompani Orheim" og "Keeper'n til Liverpool".
Andresens reaksjon kommer etter at en kvinnelig lærervikar ved en skole i Kristiansand ble tatt ut av all undervisning etter at det ble kjent at hun var delaktig i en splatterfilm. På hjemmesidene blir filmen beskrevet som en "fullblods voldsorgie".
— At en rektor mener at en lærer skal være et moralsk forbilde i alle deler av livet, er umulig å leve opp til. En estetisk vurdering blir til en etisk vurdering. I utgangspunktet høres dette ganske skandaløst ut, sier Andresen, og legger til at han uttaler seg på generelt grunnlag siden han ikke har sett filmen.
- Loven burde være rettesnor
Andresen får støtte fra Kirsten Bonnén Rask , lederen av Sørnorsk filmsenter. Hun tror ikke at kvinnen blir en dårligere lærer eller at det skader elevene fordi hun har vært med i en slik film.— Det kommer an på hva hun har gjort i filmen, og hvilken rolle hun har spilt. Men spørsmålet er om det finnes en grense, så lenge hun ikke har gjort noe ulovlig, sier Bonnén Rask.
— Jeg tenker at dette må hun få lov til å gjøre. Jeg har ikke sett filmen, men det er jo lov med splatterfilm. Loven burde være rettesnor, sier regissør Alex Scherpf .Profesjonelle skuespillere tolker flere tvilsomme rollefigurer gjennom karrieren. Aksel Hennie er blant annet konemishandler i "90 minutter". Bonnén Rask mener ikke det er noen forskjell på om skuespillere er profesjonelle eller amatører.
— Jeg tror ikke Hennie ville fått problemer med å jobbe i skoleverket. Men hva har man lov å lage på film? Splatterfilm er populært blant de unge, og man kan diskutere om det er bra. Men jeg lurer på hva formålet er med filmen. Jeg ville ikke støttet en film som inneholdt vold bare for voldens skyld, sier Bonnén Rask.
Digital signatur
Kristian Landmark er regissør, forfatter og politiker. Han mener også at det er et overtramp av skolen å fjerne henne fra undervisningen, men ønsker en debatt om temaet.
— Dette sier noe om den nye tiden vi lever i, der alle overvåker hverandre. Vi har alle en digital signatur, og de som ønsker å jobbe i skolesystemet bør gjerne tenke over sin digitale signatur. Det første elevene gjør når de får en vikar, er å google vedkommende og sjekke Facebook. Før kunne vi bare tenke oss til hva lærervikarer gjorde på fritiden. Jeg har snakket med min mor, som har vært lærer i alle år, og lærere må tenke på forholdsregler som ikke andre trenger tenke på, sier Landmark, som har sett traileren som ligger på nettet.- En regissør som Lars von Trier har gått langt i sine fiksjonsfilmer, og hvis man trenger voldsomme virkemidler for å fortelle noe, kan man bruke det. Men denne filmen ser ut som en billig kopi av "Motorsagmassakren", mener regissøren.
- Voldsforherligende filmer er over grensen
Skjermer lærervikaren fra media
- Hennes eget ansvar
- Kan lede til selvsensur
- Dette er moralisme