OSLO: Både Kunstnerforbundet og Galleri Brandstrup skilter nemlig med Nupen når de åpner dørene torsdag.
— Dette er egentlig ett arbeid da, sier Nupen omgitt av 36 malerier montert i glass og kompakte rammer med fellestittelen "Arkiv".
Han står i den monumentale overlyssalen i Kunstnerforbundet der motivkretser fra hele hans kunstnerskap er gjenskapt i en gedigen serie – og solgt i sin helhet før utstillingen i det hele tatt har åpnet.
— Hvem har kjøpt den?
— Det vil jeg ikke si, brummer kunstneren. Hva den koster vil han heller ikke ut med, men kan si så mye at verket kommer i privat eie.
— Men jeg håper bildene blir tilgjengelig for flere i offentligheten, legger han til.
Fra i dag av blir de i alle fall tilgjengelig i Kunstnerforbundet, dit Nupen er invitert til å stille ut 36 år etter at han viste sine arbeider der første gang. Og rommet fyller ham med andakt.
— Det er et fantastisk rom, og de fleste synes det er litt stas å stille ut her. I min tid "debuterte" vi i Kunstnerforbundet på samme måte som musikere debuterte i Aulaen, forteller han.
Nupens univers
Og verket "Arkiv" er skapt for dette rommet, for denne utstillingen:
— Det er en subjektiv gjenfortelling av mange av motivene jeg har jobbet med i mange år. Den redefinerer mine egne arbeider i et annet format og med andre materialer.
Det nupenske univers er klart gjenkjennelig med sine steinkolosser, ensomme ørner, tause fyrlykter, bladløse trestammer og utsikt mot blått hav.
— Jeg undrer meg mye, og søker fordypelse snarere enn fornyelse, sier Nupen og ser litt dyster ut.
Men han understreker at "Arkiv" peker fremover, og ikke bakover:
— Jeg har forhåpentligvis mer erfaring nå enn da motivene ble skapt, og jeg blander inn tiden jeg står i, forklarer han.
For ikke bare motivene er gjenbruk, også materialene er det. Samtlige bilder er malt på billige finerplater, og spor av prosessen henger ved i form av papirbiter, taperester og røff omgang med penselen. Over det hele hviler en illevarslende stillhet.
— Det er en slags "arte pauvre", fattigkunst. Materialene er veldig skjøre og tåler ikke berøring. Det er derfor de henger i glass og ramme, forklarer kunstneren.
Misliker idyllisering
— Kanskje kan det også være et apropos til kunstdebatten som foregår i Kristiansand, sier han, og sikter til det politiske ønsket om "sørlandskunst" i det nye rådhuset.
— Det man ser er ikke alltid det man tror man ser, sier Nupen, og misliker sterkt idylliseringen av det lokale maleri.
Og idyllen rives ytterligere bort i grafikkvarianten av "Arkiv" som er laget i mapper med 36 trykk til den nette sum av 80.000 kroner.
— Det skal se ut som et gammelt album som er funnet på et utedass, sier Kjell Nupen. Han har fotografert de 36 maleriene med ramme og det hele, og kjørt det gjennom dårlige datamaskiner for å gjøre dem fargeløse før han overførte bildet til grafiske plater.
— Ikke noe fotoshop der i gården, flirer han, og innrømmer at det var en pedagogisk utfordring å forklare de danske trykkerne hvordan gamle ukeblader på norske utedoer ser ut etter å ha ligget der noen år.
Skulpturell galskap
Men om grafikken var en utfordring, var det bare småtterier mot skapelsen av de enorme steintavlene som samtidig stilles ut på Galleri Brandstrup på Tjuvholmen. "Nature morte", død natur, heter utstillingen som er dominert av tunge skulpturer. Fire er i bronse, tre av dem er støpt i massivt steingods og veier et tonn hver:
— De er laget i kompakt leire og måtte stå to og en halv måned i tørkekammer og seks uker i ovnen. Og vi ante jo ikke om de ville knekke da de ble tatt ut, sier Nupen, som fikk brent dem på et dansk keramikkverksted.
— Et enormt løft for alle som har vært med i prosessen. Skal man tenke fornuftlig er det en galskapssatsing, men veldig gøy når det nå står her, sier han.
500.000 kroner må man ut med for hver av steinkolossene, og enn så lenge er de ikke solgt. Men går det med dem som den øvrige kunsten fra Kjell Nupen, så bidrar det til omsetningen som Dagens Næringsliv tirsdag meldte lå på 9,7 millioner kroner i 2011. — Feil, sier Nupen.
DN glemte nemlig å sjekke begge firmaene hans, og det riktige tallet skal ligge nærmere det dobbelte.
Tomt verksted
Det er Kjell Nupen ikke særlig glad i å snakke om. Han liker best å arbeide, og holder skyhøyt trykk i atelieret på Hånes der tre assistenter bidrar til at han kan produsere så mye som 50 nye verk i løpet av halvannet år:
— Jeg har veldig gode medarbeidere som legger ting til rette for meg, og arbeider under særdeles gode vilkår.
— Hva skal du ta fatt på nå?
— Nå skal jeg hjem til tomt verksted og få med meg vinterdepresjonen. Så får vi se hva som skjer. Jeg har ikke gitt meg ennå!