KRISTIANSAND: Ingrid Kristine Hasund, førsteamanuensis ved Universitetet i Agder, har tidligere forsket på det lekne og kreative ungdomsspråket, på slang og såkalt nestenbanning. Hun har utgitt flere fagbøker. Men i dag lanserer hun sin aller første skjønnlitterære bok. Den heter Mibi og Mobo, og hun har selv laget alle tegningene i den.

Kanskje bryter hun en grense, siden det også et sted bannes i denne barneboka. Men så er det da heller ikke meningen at det skal være noen ufarlig fortelling.

Både snille og slemme

Den handler om to såkalte telefontroll fra Brasil — som bor i en mobiltelefon og som forflytter seg over hele verden på moderne vis - altså som tekstmeldinger. De to er søte og sjarmerende, men også fulle av fart og fanteri. Den hissigste klarer ikke alltid å beherske seg, og den mer rolige liker å prøve nye ting og balansere på kanten av stupet. De er altså både snille og slemme og skulle dermed gi et godt grunnlag for diskusjoner under lesingen.

— Dette er ei bok med banning, slåssing, tull og tøys, samba og sterke følelser. Ofte ligger det fine og det stygge like ved siden av hverandre - som for eksempel musikk og bråk eller dans og slåssing, sier Hasund til Fædrelandsvennen.

I boka skriver hun et sted at trollene hører på samme sangen 30 ganger på rad. Sånn har hun det selv også:

— Ja, jeg lytter som trollene. Og så har jeg turnringer i stua - slik som trollene.

ADHD-diagnose

Hasund er for tiden sykmeldt fra sin stilling på fakultet for teknologi i Grimstad, der jobben hennes er å undervise teknologistudentene i engelsk og norsk. For bare ett år siden fikk hun diagnosen adhd, og dermed besluttet hun å slippe løs all sin kreativitet. I tillegg til å skrive og tegne i den nye boka, har hun i etterkant skrevet tekst og melodi til en sang og manus til en musikkvideo som skal følge sangen.

Ingrid Kristine Hasund skal dessuten bli med i en ny dokumentarfilm om jenter og kvinner med adhd. Den lages av Sørlandets Kompetansesenter og skal være ferdig i løpet av 2008. — Hvordan er det å leve med dette?

— Jeg blir så engasjert i det jeg holder på med, synes det er så kjempegøy og blir så hyperaktiv i hodet at jeg kan jobbe i det uendelige. Først studerte jeg musikk, ville bli fløytist og syntes det var kjempemorsomt å øve. Men jeg måtte slutte som musiker på grunn av belastningsplager. Som lingvist kan jeg lese, tenke og skrive i det uendelige, men også det har medført senebetennelse og andre plager.

Diagnosen har gitt meg en slags tillatelse til å være meg selv og gitt meg en forklaring på hvordan jeg er skrudd sammen. Jeg har fått mange gode råd om hvordan jeg skal takle dette, hvordan jeg kan slippe energien løs på flere områder, sier hun.

Motstand og medfølelse

Boka utgis av forlaget Portal i Kristiansand. På forlagets nettside skriver forfatteren:

«Vis gjerne barnet at du blir provosert og opprørt av banning og vold. Vis gjerne at du synes det er farlig å leve farlig. Gi Mibi og Mobo motstand. Men vis at du kan gi dem medfølelse også. Omtrent som når du støtter Frelsesarmeen rundt juletider, når de samler inn penger for å hjelpe folk du kanskje helst ikke vil identifisere deg med. Vis at du tør å invitere Mibi og Mobo hjem på søndagsfrokost!»

På sitt eget nettsted lover hun en oppfølger til den første boka. Der skal det bli krim og action med mye blod og gørr.