KRISTIANSAND: — Det ble faktisk mer oppstyr i Norge enn i Sverige. Og så lærer en jo at hovedsaken fort forsvinner i sensasjoner. Avisene skrev ingenting om at jeg sang der eller hva jeg sang, de skrev bare om dette kysset, sier Silvia Moi (26).Det famøse kysset serverte hun svenskekongen under Nobel-middagen i Stadshuset i Stockholm 10. desember. Hun og sangerkollega Samuel Jarrick gjorde duetten mellom Papagena og Papageno fra Mozarts Tryllefløyten. Mens de sang, beveget de seg begge mot henholdsvis kongen og dronningen. Avtalen var at de skulle legge kinnet mot de kongelige og be om å få et kyss. Og mens kong Carl Gustaf vendte seg mot Silvia, ikke sin Silvia, men Silvia fra Åmot i Kvinesdal, snudde hun brått ansiktet mot ham og fikk dermed kysset ham på munnen. Til Fædrelandsvennen fortalte hun like etterpå at det hele var planlagt, men bare hun og kollega Jarrick visste om planen. Ellers var det regissør Eva Haglund som hadde lagt inn selve kysset, men da med tanke på et kyss på kinnet. - Jeg hadde aldri fått lov til å kysse svenskekongen på munnen av de som hadde ansvar for underholdningen, sa hun til Fædrelandsvennen dagen etter. Hun fortalte at kongen ble så overrasket at han rødmet. Moro på scenen

— Det var gøy. Veldig gøy. Og da sikter jeg til det å få opptre ved denne anledningen. Når en har noe en har lyst til å gjøre, da er det gøy å gjøre en så god jobb som mulig. Jeg tenker ikke så mye på at det sitter så mye fintfolk der akkurat da, sier hun.Hun har bodd to år i Stockholm før hun sist sommer flyttet til London. Tiden i Sverige har åpnet for mange og flotte oppdrag. - Jeg har nok hatt langt flere oppdrag i Sverige enn i Norge. Da jeg skulle begynne på Operahøgskolen i Stockholm, fikk jeg tilbud om å jobbe på operaen der. Men jeg måtte takke nei på grunn av skolen. Det førte til at jeg fikk mye goodwill fra skolen, og så fikk jeg synge en del ved operaen likevel. Jeg hadde min debut på Stockholmsoperan i en oppsetning av Maskeballet på Drottningholm slott. Og jeg har sunget i Konserthuset i Stockholm med Håkan Hagegård. To produksjoner på Folkoperaen er det også blitt, forteller hun. I Norge har hun sunget med alle symfoniorkestrene unntatt Oslo-filharmonien. Men hun har sunget i Oslo Konserthus, da sammen med den populære svenske artisten Peter Jöback. Alt skjer i London

— Men så avbrøt du studiene i Stockholm og flyttet til London?- Jeg følte jeg hadde fått de kontakter jeg kunne få i Sverige og tenkte jeg ville prøve noe nytt. Jeg prøvesang på Royal College i februar i fjor og fikk vite med en gang at jo, du kommer inn. London er noe helt annet og mye større enn Sverige, ja, enn Skandinavia. Det skjer noe hele tida. En får litt perspektiv på ting da. Jeg pleier å si det slik at Norge er i Europa som Kvinesdal er i Norge. Hun forklarer at det er tre gode opera- og musikk-utdannelsessteder i London. Det er Royal Academy og Guildhall School of Music and Drama i tillegg til Royal College of Music som hun går på. Og Benjamin Britten Opera School er da en del av Royal College. - Jeg er nesten på skolen hele tiden. Men så er det veldig moro å være der også, da. Vi blir coachet, veiledet, av de samme som veileder stjernene på Covent Garden og English National Opera. Det vil si at de samme som veileder Kiri Te Kanawa og Bryn Terfel også veileder meg og mine medstudenter. Det er utrolig flott å få den inspirasjonen derfra, sier hun. Får kjeft

Hun beretter om et forhold mellom lærere og studenter som er helt annerledes enn hva hun er vant med fra Norden.- Det er veldig ovenfra og ned. Studentene er langt nede og lærerne høyt der oppe. Jeg får kjeft hver eneste dag, og det er det jeg vil ha. Sånn kan jeg utvikle meg, sier hun.- Det virker som du satser veldig høyt?- Jeg gjør det. Ellers er det jo ikke noen vits. Da kunne jeg bare fortsatt å bo i Kvinesdal. Jeg er veldig bevisst på å utvikle det jeg holder på med. Jeg vil ikke bare bli en sånn dame i ballkjole som synger pent. Jeg er veldig bevisst på at jeg skal nå ut med det jeg gjør. - Hva vil du si til de som sier opera er fælt, bare kvinnehyl?- Da vil jeg først si at de er veldig fordomsfulle. Og de må skaffe seg litt kunnskap, de får komme i teatret og oppleve hva det er de snakker om. - Du selv har lett for å flørte litt med publikum når du står der på scenen?- Ja, jeg elsker jo publikum. Det var forresten en amerikansk regissør som lærte meg det: You have to love your audience, sa hun. Og ja, tenkte jeg, det er jo det det går ut på. Det komponisten ville skulle leve videre, må vi sette inn i nye settinger, vi må få det til å leve på scenen. Det har de prøvd veldig på English National Opera akkurat nå, med en Don Giovanni som er blitt bare vold og sex. Men så blir den også sterkt kritisert, da. Jeg synes det er flott at de prøver å gå nye veier, sier hun.Silvia Moi er opptatt av teater og av skuespill.- Jeg ser mye teater og leser skuespill. Og så er jeg opptatt av kunst, av å tegne og male. Jeg har ikke rukket å gjøre det så mye, men jeg har fullt utstyr liggende. Nå har jeg fått meg en bærbar pc med dvd-spiller. Dermed kan jeg også få se film, og jeg har nettopp kjøpt en mengde gamle filmer, klassikere, som jeg har lyst til å oppleve, sier hun entusiastisk. Uten hjem

— Og hva så med familieliv?- Det er vanskelig. Jeg har en kjæreste, Andreas Ljones som jeg er forlovet med. Vi har vært sammen i mange år. Han er musiker også, og driver med folkemusikk, blant annet i gruppa Majorstuen. Den tilværelsen jeg har nå, er på en måte uten et hjem. Det blir veldig mye reising. Slik som jeg lever, går det ikke an å tenke på å få barn, selv om jeg har lyst på det sånn en gang i måneden. Mitt mål er først å etablere en karriere. - Og Andreas venter?- Han bygger jo karriere han også, som musiker. Vi møter så mange nye folk, vi har ikke et A4-liv noen av oss. Men det vil jeg ikke ha heller. Jeg vil ikke bli gammal i håve, sier hun plutselig på veldig ekte dialekt. - Hva er drømmen din?- Drømmen er at jeg kan jobbe på de store operahusene, bli så stor at jeg kan gi ut cd-innspillinger over hele verden, jobbe proft i eliten, sier hun, og gir en liten fortsettelse som antyder muligheter:- Neste sommer, i 2006, skal jeg synge på Festspillene i Salzburg. Det blir min internasjonale debut.