KRISTIANSAND: — Du veit, det var ikke noen ondskap eller noe sånt mirakkels i det. Det var bare sånn det skulle være, sier Gunnar Sjursø.Mr. Rock'n Roll, eller «Keith» som mange kaller ham, sitter i toppen av blokka på Lund og minnes syttitallet. Den gangen var Marquee Band like skummelt for borgerskapet som Flying Crap eller The Cumshots har vært senere. Men Marquee Band trengte verken hagle eller scenesex for å lage leven. I 1978 var det nok å plante ei flaske Jack Daniels på høyttalerne for å bli betraktet som den levende Antikrist.- Hadde Stones en Jack på høyttaleren, så skulle jammen vi ha det også. Ikke snakk om annet, sier Sjursø som fylte femti 26. oktober. Røyk og rock

— Jeg merka ikke noe spesielt. Jeg er den samme, sier vokalisten. Det betyr at han fremdeles ser ut som den syltynne skurken i en spaghettiwestern. Men det er nok røyk og rock snarere enn ørkenvind som har gjort fjeset hans til en furete karakterstudie. Også stua hans er en studie verd. Her er mesteparten av den innrøykte veggplassen ofret The Rolling Stones med plakater, autografer og et bilde av en ung Sjursø ved graven til Brian Jones. På gulvet står to svære høyttalere. Stakkars naboene når Sjursø lar stiften pløye vinylsamlinga!- Vi kan ikke gi oss nå. Det ville jo vært direkte feigt så lenge Stones fremdeles holder på, sier Sjursø. Sammenlignet med Keith Richards (61) som omgivelsene har oppkalt ham etter, blir han rene ungstuten. På veggen tvers overfor sofaen henger Keith sjøl innhyllet i en røyksky. Amerikansk flybensin

— Den karen har jo overlevd det meste. - Ja at han har vært ute på tur er nok sikkert. Og da tenker jeg ikke på steder som Baneheia eller noe sånt.- Hva kommer det av at du ble oppkalt etter ham?- Neiii, hehehe. Det kan jo ha noe å gjøre med at vi begge likte en viss type amerikansk flybensin. Vi var jo i hundre enkelte ganger.- Har du blitt mer sivilisert nå?- Jeg har i grunnen alltid vært sivilisert. Men du veit: når riffane kommer begynner rockefoten å gå, og da er vi i gang, flirer han.På syttitallet var han ofte godt i gang, med eller uten Jack Daniels. Sammen med medvokalist Harald Solaas gikk «Keith» under navnet «The Glimmer Twins».- Hahaha. Vi var surrehuene! Vi holdt jo sammen, og måten vi opptrådte på var noe heilt nytt i Kristiansand. Andre band var mer rolige.- Mye sprelling og sånt altså?- Ja. Veldig møe sprelling! Ikke noe norsk

Marquee Bands gale sceneopptredener satte salen i kok såvel på Arbeideren som på Club 7 i Oslo. Et par VG-listeplasseringer på åttitallet vitner om at Marquee Band var innhold også. Den andre plasseringa kom i 1984 med «Verken engler eller fioliner». - Jeg var ikke med på den. De ville inn på norsktoppen, og norske tekster var ikke rock'n roll for meg. Men etter halvannet år var det engelsk igjen, og da kom jeg tilbake, sier Sjursø.Det var i 1976 Marquee Band spilte sine første sure toner på en låve på Tveit. Sjursø skulle først spille trommer, men så kom Terje Strømsvåg og knabbet trommestikkene.- Av en eller annen grunn prøvde jeg å synge. Siden har jeg gjort det, husker Sjursø. Med seg i bandet hadde han Strømsvåg, Erik Gunvaldsen, Einar Mjåland og Kenneth Johansen. Det var dette laget som live-debuterte på et Vigør-arrangement i Gimlehallen.- Jeg vet ikke om du kan skrive det, men betalinga var to kasser øl med streng beskjed om at de ikke måtte åpnes før etter konserten. Men så vidt jeg husker var det ikke så forferdelig mange flasker igjen da vi var ferdige, flirer han.Med 48 flasker delt på en kvintett, bør promillen ha vært følbar. Men med dagens besetning hadde det vært annerledes. På Caledonien Hall 2. juledag stiller nemlig ni stykker på scenen. Antrekk med sleng

Du får for eksempel også høre Vidar Bø på keyboard, Lene Tønnessen på vokal, Tore Bråthen på trompet og Øyvind Johnsen på saxofon. Og det blir antrekk med sleng, akkurat som på syttitallet.- Jeg får jo stadig høre fra folk «Du de buksene du hadde, hvor ble det av dem». Og jeg har dem jo, så i år må de frem fra glemselen. Eneste problemet er vel at de er blitt litt store! Hehehe. - Blir det Jack på høyttaleren i år?- Nei, det tror jeg ikke. Det blir vel ikke et askebeger engang!