Det er sterkt å lytte til «This Place», platen Sigurd Køhn og hans kvartett spilte inn kort tid før juleferien i Thailand som ble Sigurds og hans sønn Simens skjebne. Sikkert ikke tilfeldig, har melodien «Losing it» blitt plassert som den siste av ni spor. Den er signert Sigurd Køhn, en av fire rene Køhn-låter på platen. Den er stille, vemodig, resignert og litt trist — og varm - et stykke musikk som vil lytteren vel. Jeg klarer ikke å høre den uten at det sprenger kraftig på i brystet. Ellers er det slett ingen vemodig plate. Den er frisk så det suser, både i åpningssporet Le Kabaler og ikke minst i den spenstige latino-inspirerte Galder. Og så er den spesiell ved det at Køhn og hans utmerkede medspillere tar for seg kjente toner av Grieg, (Ved Rondane og Melodi op. 47), Hildringstimen av Finn Ludt/Erik Bye, Ole Elveplassen av Egil Monn-Iversen og en stykke av Geirr Tveitt - alt sammen en forfriskende parallell til Jan Johanssons «Jazz på svenska» fra mange år tilbake. På norsk område er dette nyskapende. Samtidig er det jazz som, nettopp fordi det knytter an til kjente toner, vil nå ut til et større publikum. Og det har Sigurd Køhns Quartet fortjent. Det er nemlig et både vakkert og sterkt testamente som foreligger.
Emil Otto Syvertsen
CD
Sigurd Køhn Quartet: This Place
Med Sigurd Køhn (saksofon), Anders Aarum (piano), Jens Fossum (bass) og Andreas Bye (trommer).