KRISTIANSAND: I inflasjonen av litterære utmerkelser og priser skiller Nordisk Råds litteraturpris seg ut som den mest seriøse og prestisjetunge litterære prisen en nordisk forfatter kan få. Bare Nobelprisen rager høyere. Prisen er på 350.000 danske kroner, pluss den store oppmerksomheten som normalt følger i prisens kjølvann. Derfor er spenningen stor foran den årlige offentliggjøringen av prisvinnerens navn. Det skjer i dag kl. 12 i København, der jurymedlemmer fra hele Norden er samlet. De har hatt 13 bøker, syv diktsamlinger og seks romaner, av like mange forfattere, fra hele Norden å velge mellom. To fra hvert av de fem nordiske landene Norge, Sverige, Finland, Danmark og Island, samt en kandidat fra Grønland, en fra Færøyane, og en fra det samiske språkområdet, også kalt Sameland.Hvem får så årets pris? Det er helt i det blå. Et hett navn skal være danske Vibeke Grønfeldt og hennes mediekritiske roman «Det nye». Danmark ligger ellers godt an rent kronologisk, ettersom fjorårets vinner var svenske Eva Strøm, mens norske Lars Saabye Christensen vant året før. Et tips kan også være det grønlandske språkområdet som ennå ikke har vunnet noen pris. Kandidaten herfra heter Kristian Olsen aaju, og hans nominerte naturskildrende diktsamling har tittelen «Ordenes land». Så til de andre nominerte: Norge stiller med to solide, etablerte navn i lyrikeren Inger Elisabeth Hansen og romanforfatteren Roy Jacobsen. Den første er nominert for diktsamlingen «Trask, forflytninger i tidas skitne fylde», og den andre for romanen «Frost». Danmarks kandidater er den allerede nevnte Vibeke Grønfeldt med romanen «Det nye» og Peter Nilsen med diktsamlingen «Livet foreslår». Fra Island kommer Jón Kalman Stefánsson med romanen «Litt av hvert om kjempefuruer og tiden» og Ingibjörg Haraldsdóttir med diktsamlingen «Var sem ég verd». Sverige stiller med diktsamlingen «Hej då, ha det så bra» av Kristina Lugn og Steve Sem-Sandberg med romanen «Ravensbrück». De nominerte fra Finland er Kari Hotakainen med romanen «Juoksuhaudantie» (Løpegravsveien) og Lars Sund med romanen «Eriks bok». Endelig har vi Jóanes Nielsen fra Færøyane med diktsamlingen «Brúgvar av svongum ordum» (Broer av sultne ord), og Inger-Mari Aikio-Arinaick fra det samiske språkområdet med diktsamlingen «Máilmmis Dása» (Fra verden og hit).Som vi ser er Norden mer mangfoldig enn vi vanligvis forestiller oss. Derfor er det også vanskelig å finne noen røde tråder i den nordiske samtidslitteraturen. Likevel nevnes satire og ironi og nye måter å fortelle historien på som likhetspunkter i bøkene fra de til sammen åtte nordiske språkområdene. En ting er likevel sikkert: Den boken og den forfatteren som tildeles prisen i dag, vil de neste månedene stå i sentrum for den litterære oppmerksomheten i Norden. Dermed oppfylles forhåpentligvis noe av formålet med prisen som ble innstiftet av Nordisk Råd i 1961; å fremme interessen for våre nordiske nabolands litteratur.