KRISTIANSAND : Kritikerroste Nils Chr. Moe-Repstad er klar med sin fjerde diktsamling. Den utkommer på Kolon Forlag om to uker og bærer tittelen «Undergangssanger».— Det høres depressivt ut?- Boka er nok den mørkeste jeg har skrevet, men også den beste. Jeg har sluppet meg mer løs enn før. Jeg er mer konkret, og gjemmer meg ikke bak abstraksjoner. Mye lidelse skyldes apati
Moe-Repstad mener at mye lidelse og død i vår tid skyldes apati. Det er denne kollektive sløvheten han blant annet skriver om i sin nye diktsamling:- Vi sover mens folk blir drept, sier han og viser blant annet til diktet «Århundrets dødbringende tretthet».Den nye diktsamlingen består av 33 dikt og trykkes i et opplag på 1800 eksemplarer. Moe-Repstad debuterte i 1996 og mottok i 2003 Sørlandets litteraturpris for diktsamlingen «Sannheten og andre konstruksjoner», som for øvrig var illustrert av Jan Groth.- Denne gangen hadde jeg tatt mål av meg til å skrive 33 diktbiografier om forfattere og filosofer som har betydd noe for meg. Men slik er det ikke blitt. Biografiene er mer blitt et bakteppe, en underliggende base for diktene, sier han.- Hvorfor det?- Fordi diktene ofte tar sine egne veier. Jeg synes det er vanskelig å snakke om mine egne tekster. Med årene er det faktisk blitt vanskeligere og vanskeligere. De bør egentlig tale for seg selv. Forklaringen kan ofte bli viktigere enn selve verket. Det kan være et stort problem for samtidskunsten. Kritikere, for eksempel, kan lett forholde seg mer til forfatterintervjuer enn til selve verket.- Er du bekymret for diktets betydning?- Det tilhører en smal sjanger, men jeg er overhodet ikke bekymret for diktets posisjon. Det som bekymrer meg er at mediene bruker stadig mindre plass på den seriøse og gode litteraturen. 11. september
I «Undergangssanger» forholder Moe-Repstad seg mer enn før til en motivkrets. Det går blant annet klart fram at han er kritisk til symboleffekten etter 11. september.- Det kan virke som om 3000 amerikanske liv er mer verd enn 100.000 irakiske, sier han, og viser til at diktsamlingen omhandler nød og død i historisk tid og nåtid.Moe-Repstad skriver på heltid, og synes å ha lagt seg til en god vane: Han utkommer med en ny diktsamling tredje hvert år.- Det er bare blitt sånn, sier han og legger ikke skjul på at det har store omkostninger for ham - fysisk og mentalt - å skrive bøker.- Jeg blir veldig sliten. Hver gang jeg har fullført en bok, er jeg blitt innlagt på sykehus med diagnosen blodforgiftning. Denne gangen er jeg heldigvis ikke innlagt, men er både sliten og trøtt, forklarer han.Moe-Repstad har mindre krefter enn folk flest. Derfor er det å skrive en bok helt på grensen av hva han kan klare.Men denne gangen er han litt usikker på hva forleggeren hans mener:- Da jeg ringte ham etter at jeg hadde fullført den forrige boka, spurte han om jeg som vanlig var innlagt på sykehuset. Da jeg bekreftet det, svarte han kontant: «Da kan vi gå bokhøsten vel i møte». Jeg vet ikke hva han vil si nå, kommenterer Moe-Repstad fra sin vindusplass i Smørøyet, en ny restaurant på Torvet.Han tar en colaslurk og gjør oppmerksom på at nettopp i disse lokalene drev oldefaren hans Elefantapoteket.