KRISTIANSAND: Tre konserter har fiolinisten Øivind Bjorå (31) hatt på Sørlandet denne uken. I Kristiansand, Lyngdal og Arendal har han spilt dobbeltsolo sammen med Arve Tellefsen og Kristiansand Kammerorkester. Nær 1500 mennesker har opplevd denne konsertbegivenheten.Til daglig er den unge mannen, som vokste opp i Kristiansand og på Evje, konsertmester i Den Norske Operas orkester i Oslo og tilbringer arbeidsdagen litt anonymt nede i orkestergraven. Han elsker å få stå på en scene en gang iblant og eksponere seg for publikum slik han har gjort med kammerorkesteret denne uken. Men jobben i graven er likevel drømmejobben.Han nyter å være i Kristiansand og på Sørlandet.— Det er herlig å være her. Selv om det er lenge siden jeg bodde her, er det likevel på en måte å komme hjem. Jeg har slektninger her som jeg besøker. Og så å spille sammen med mine første lærere, Lars Audun Hadland og Günter Voss. Günter kom bort til meg på den første prøven og sa: «Så stor du er blitt». Buss til byen

— Det er lenge siden jeg som guttunge reiste med bussen alene fra Evje til byen for å ha spilletimer med de to. Men de var mine første lærere og de er viktige, forteller han.Faren, Kristen Bjorå, var organist på Evje og var en tid lærer ved det som den gang het Agder Musikkonservatorium. Senere, da Øyvind var tenåring, fikk faren jobb som organist i Oslo, i Nordberg kirke. Dermed kunne Øyvind fortsette sin utdannelse hos Stephan Barratt-Due ved Barratt-Dues musikkinstitutt. Underveis i studiene tok han også ett år hos den berømte fiolinisten og fiolinpedagogen Camilla Wicks i San Francisco.- Norske fiolinister har valfartet til henne. Nesten alle de mellom 30 og 45 har vært der. Hun har rett og slett hatt en enorm betydning for norske fiolinister, sier han. Sterk generasjon

Han hører selv til en gruppe, eller en generasjon, fiolinister som er påfallende mange i antall og står for høy kvalitet. I dag har mange av dem en plass i ett av de store orkestrene i Norge eller de har en solistkarriere, de er med i Det Norske Kammerorkester, og mange av dem har vært med i Risør Festival Strings. Så også Øyvind. Men han valgte konsertmesterjobben som sin spesialitet.- Da jeg studerte i Oslo gikk jeg på konserter med Det Norske Kammerorkester og Oslo-Filharmonien. Jeg så på Terje Tønnessen og Stig Nilsson, konsertmestre i de respektive orkestrene, og tenkte at det der, det må være drømmejobben.- Hvorfor?- Det å være fiolinsolist kan være ganske ensomt. Du får nok utfolde deg selv, og du får eksponere deg på scenen. Men det er så mye som hviler på dine skuldre alene. Som konsertmester er jeg en del av et stort kollektiv samtidig som jeg har en viss innflytelse. Det er også mer sosialt. Konsertmesteren jobber sammen med de andre hele tiden. Jeg tror jeg får brukt flere sider av meg selv i denne jobben, sier han. Kaptein på laget

— Ja, hva skiller det å være konsertmester fra å være en av de andre, det heter vel tutti-musiker?- Man er som i fotballen, kaptein på laget, og gjør det samme som de andre, men har litt mer autoritet. Man er talerør opp til neste nivå, til dirigenten, og man kan gi egne instruksjoner både til orkester og dirigent, forklarer han.- Fikk du prøve deg som konsertmester i Risør Festival Strings? Det er vel et slags prinsipp der, at alle skal få prøve seg som leder?- Ja, og jeg fikk veldig god instruksjon av Lars Anders Tomter. Og da jeg studerte i San Francisco lærte jeg at en konsertmester alltid må spille med gruppen. En skal lytte etter hva den bakerste fiolinisten gjør. Hvis lederen blir for individualistisk, kan det fort skjære seg. Er det ikke noe som heter at en sjef skal være de andres tjener? En skal i alle fall være ydmyk i forhold til de andre i orkesteret, sier Bjorå, og kaller konsertmesterrollen en kompleks rolle.- Hvordan skapte du deg så en karriere som konsertmester?- Med en gang det var noe ledig, søkte jeg. Den første fikk jeg i 1998, som andre konsertmester i operaorkesteret i Oslo. Jeg ble der en kort tid før jeg fikk konsertmesterstillingen i Trondheim Symfoniorkester. Etter tre år fikk jeg den tilsvarende stillingen i Bergen Filharmoniske Orkester. Attraktiv

— Bergen er veldig attraktiv, og jeg hadde tre fantastiske år der. Det var ganske tungt å si farvel til Bergensfilharmonikerne og stige ned i graven i Den Norske Opera igjen. Men det var jo etter eget ønske, mest familiære årsaker til at vi ville til Oslo. Og når det er sagt, så er det jo en drømmejobb jeg har nå også. Orkesteret teller faktisk 85 musikere, og skal muligens utvides med 25 når vi flytter inn i nytt operahus i Bjørvika. Det er bare to år til vi skal begynne å ha øvelser i det nye huset. I dag har vi håpløse prøveforhold med mye flytting til ulike lokaler. Så du kan godt si at vi gleder oss til åpningen av den nye operaen i Bjørvika, sier han.Han er en ekte opera-elsker.- Symfonisk musikk kan aldri gi meg like stor opplevelse som opera. Når alt virker sammen, scenebildet, gode sangere, handling og musikk - det er det sterkeste musikkuttrykk jeg kjenner til, sier han. Prøvespill

— Hvordan foregår ansettelsen av en konsertmester?- Ved prøvespill. Da jeg prøvespilte i Den Norske Opera satt faktisk hele orkesteret der som jury. Kommer man igjennom prøvespill, får en to ukers prøvetid som konsertmester. Går det bra, blir en ansatt for et halvt år - stadig på prøve. Når en har klart det, sitter en ganske trygt, forteller han.Jobben har stor frihet. Faktisk er det et ønske fra arbeidsgiveren at han av og til jobber med andre orkestre, slik at han får inspirasjon og impulser. Derfor er han også leder av det unge strykeorkesteret Trondheimsolistene.- Der er jeg spillende leder, og det er utrolig gøye ting vi holder på med. Jeg liker å ha en variert tilværelse, og har av og til solistoppdrag også. I nær fremtid skal jeg være solist med Bergen Filharmoniske Orkester i en fiolinkonsert av Magnar Åm, et bestillingsverk til meg og det orkesteret.- Nå har du spilt med Arve Tellefsen, en populær veteran i faget.-Ja, og det er veldig moro å spille med ham. Han er så lett å samarbeide med, og vi har spilt sammen før. I vår spilte vi under Festspillene i Bergen sammen med Trondheimsolistene, forteller Bjorå.- Du blir ikke kjendis av å være konsertmester?- Nei. Det er heller ikke noe mål. Selv om det er artig å se hvordan kjente navn trekker publikum, jeg mener - det er jo hyggelig når vi spiller for fulle hus i Kristiansand, Arendal og Lyngdal. Men det er ikke fordi jeg står på plakaten, sier Bjorå med et stort smil.