KRISTIANSAND: Omkring 100 viser er drysset fra Øyvind Smestads penn gjennom mange år. De siste ble til for ti år siden. Nå skal den spreke pensjonisten oppleve at det blir profesjonell kabaret på Agder Teater av visene hans. Hvordan han synes det er?— De spurte om de fikk lov. Og jeg sa ja. Det er det jeg har hatt med den saken å gjøre, sier Smestad sindig. Han er en rolig og nøktern mann, gamle Smestad. Han fyller 87 litt senere i år, og han bærer årene godt. Selv da han ganske nylig omtrent ble erklært død av en uheldig formulering i Fædrelandsvennen - «Øyvind Smestad etterlot seg en skatt av sørlandsviser» stod det på første side - selv da beholdt han roen og trøstet seg og sine med at folk jo ville se at han levde i beste velgående når dette intervjuet kom på trykk. Sammen med sin Birgit bor han høyt til værs i ei av blokkene på Tinnheia. Her har de bodd siden blokka var ny en gang på 60-tallet, og her trives de. Og de trives med hverandre. De har vært lykkelig gift siden 1948.De har to barn, to barnebarn og to oldebarn. Gorine

— Gorine, er det Birgit det?- Nei. Ho er fri fantasi, sier Øyvind Smestad. For de uinnvidde får vi fortelle at Gorine er hovedpersonen i en av Smestads aller første viser, i alle fall den som først ble veldig kjent og populær. Gorine er hun som bor på en salrygga kvist der «Husane sidder med tean i tanga». Visesangeren, jeg i teksten, elsker Gorine på kvisten, men det vet ikke Gorine. - Hvordan gikk det til at du begynte å skrive viser?- Å rime har jeg likt helt siden jeg var liten. Jeg skrev rimbrev til bestefar som bodde i Oslo fra jeg var 12-13 år. Etter hvert ble det mange leilighetsviser, sånn til konfirmasjoner og brylluper. Så hendte det at det ble arrangert konkurranser, og da begynte jeg å delta. I 1945 arrangerte Aftenposten og Chat Noir en slik konkurranse. Det kom inn 650 viser, og jeg fikk en femtepremie. Det var da jeg begynte å lure på om jeg faktisk hadde noe å fare med, forteller han. Premien var to billetter til Chat Noir. Visen heter Paraplyen og er ikke blant de som brukes i dag. Søndagsposten

Siden har Smestad deltatt i mange konkurranser, og han har alltid vunnet. Søndagsposten i NRK radio ble en viktig institusjon for visesnekkere. Her var det stadig konkurranser i sving, og programleder Otto Nilsen hadde med seg Alf Prøysen i studio for å vurdere de innsendte visene. - Det varmet jo når Alf Prøysen uttalte seg positivt om visene mine, sier Smestad og forteller at da hans vise «Jenta over bekken» ble presentert, kommenterte Prøysen den slik: «Sørlandspoesien på sitt beste. Bedre kan det ikke skrives». - Det er jo en god attest, smiler han.- De fleste av visene har du selv satt melodi til. Er melodiene noe du bare rister ut av ermet?- Ja. Det er det.- Fortell hvordan du går frem?- Jeg setter meg ned med skrivepapir og et noteark. Så begynner jeg gjerne med ei setning og setter tone til den. Slik går det til første verset er ferdig, da er jo hele melodien ferdig. Så fortsetter jeg med de andre versene på den samme melodien, forklarer han. Han har deltatt i melodikonkurranser også. En av dem dreide seg om å sette melodi til en Krag-tekst. Kommunal fiolinelev

— Har du noen musikkutdannelse?- Jeg gikk hos domorganist Abrahamsen og spilte fiolin. Det var sånn at de manglet fiolinister i Byorkesteret den gangen. Dermed spanderte kommunen fiolinutdannelse på meg og en kamerat. Men de fikk liten glede av meg, for jeg gikk hen og fikk denne leddgikten mot slutten av krigen, og dermed måtte jeg legge vekk fiolinen, forteller han. - Synger du dine egne viser?- Jeg har aldri opptrådt verken med mine eller andres viser. Men jeg synger jo viser til husbruk da, sier han. I 1986 utgav Fædrelandsvennen boken «Livet er ei vise, Øyvind Smestads sanger og vers gjennom 40 år». Ut over det har Smestad liggende en del andre viser, og han mener den samlede produksjonen er på omkring 100. - Er du veldig selvkritisk?- Jeg har en del absolutter. Det skal være skikkelige rim. Det skal være skikkelige setninger. Jeg skal ikke vri på en setning slik at ordrekkefølgen blir unaturlig. Rytmen skal være helt konsekvent, det ene verset skal være absolutt likt det andre. Mine viser halter aldri, sier han, ikke uten en viss stolthet. Beriker språket

Utgangspunktet for en vise behøver ikke alltid være så poetisk. I Søndagsposten hendte det at det ble oppgitt fem ord som skulle være med i teksten. Da ble det nærmest som å løse kryssord når han snekret sammen teksten. Ord og vendinger fra Smestads viser er glidd inn i sørlendingenes språk. Sånn er det med «Husane sidder med tean i tanga», og sånn er det med «En frisk og feiande sommerbris». Kristiansandsdialekten har alltid vært som en hobby for mannen som er født nederst i Kirkegaten. Han har samlet på utklipp hver gang «tean i tanga» er brukt som et uttrykk på trykk, og det er blitt 250 utklipp på akkurat det. Dermed skulle det være dokumentert at uttrykket er glidd inn i språket. Prosa

I 1970 ble han spurt av redaktør Remi Jensen i Fædrelandsvennen om å skrive en fast lørdagsspalte på dialekt. Den fikk navnet Maarten og eksisterte i 20 år, helt til 1991. - Det ble 450 artikler alt i alt. En del av disse er kommet i den boka som heter «Ei lida kjasestond» (1989), forteller han. Øyvind Smestad har ellers hatt en yrkeskarriere på et helt annet felt enn poesiens. Han tok handelsgymnaset i 1937 og ble først forsikringsagent i et halvt år. Så fikk han en jobb i Kristiansand Elektrisitetsverk, og i 1946 søkte og fikk han jobb i Vest-Agder Elektrisitetsverk. Her ble han ganske raskt kontorsjef og beholdt stillingen til han gikk av i 1985. Nå har han vært pensjonist i 20 år. Idrettsmann

I unge år hadde han en aktiv karriere som idrettsmann. På ei hylle hjemme har han 50-60 små og større pokaler fra ulike stevner og prestasjoner innen friidrett. Men så kom altså denne gikten.- Det er blitt mange viser på grunn av gikta, sier han. - Noen mener de finner noe religiøst i noen av visene dine?- Da må de være flinke til å lete og lese. For noe slikt har aldri vært i mine tanker. Der er nok enkelte som er litt alvorlige, men religiøse? Nei. Og det er jo ikke alvorlige viser folk vil ha. - Har du hatt Vilhelm Krag som forbilde?- Jeg tør nesten ikke si det, men Krag har jeg aldri lest.- Og så er du beskyldt for å være omtrent far til sørlanderiet?- Akkurat det tar jeg med knusende ro, sier Øyvind Smestad.