FOLK — 05

Lokal-global

Arrangør: Galleri Lista Fyr

Leder og vertskunstner: Alfred Vaagsvold

Kunstrådgiver og deltakende kunstner: Solfrid Mortensen

Åpen fra 3. juli til 3. september.

Ikke alle slipper like heldig fra et møte med denne dominerende naturen.

Prosjektet er ambisiøst, det teller 26 ulike prosjekter spredd over et stort område, med utgangspunkt i Galleri Lista Fyr. I den enkle folderen som er laget til prosjektet er det en hovedmålsetting oppgitt; FOLK-05 inviterer til opplevelse og forståelse folk imellom med bildekunst som kommunikasjonsform. På prosjektets lite oppdaterte webside kan vi lese; Prosjektet FOLK-05 er knyttet til frigjøringsjubileet 2005 og vil spenne fra det lokale til det globale. Det er for meg uforståelig hvor denne koblingen finner sted. Kunstnerne er både lokale og fra andre land. Det er ikke dermed sagt at kunsten som er resultatet forholder seg til spennet fra det lokale til det globale. Et klart grep mangler, det mangler en problematisering av det lokale og det globale som begrep. Det er ikke nok at det noen av deltakerne ikke er norske. Utvalget av kunstnere virker tilfeldig.

Hele arrangementet bærer mer preg av å være resultat av en work-shop enn en gjennomarbeidet utstilling. Hovedgrunnen til dette er at de utstilte verkene ikke i særlig grad forholder seg til hverandre, eller noen overordnet problemstilling. En annen grunn er at det skriftlige materialet som følger utstillingen er mangelfullt. Mye av dette skyldes helt sikkert den vanlige dårlige økonomien i slike idealistiske prosjekter. Det er bra at man gjennomfører dem uansett. Allikevel kunne noe av det som mangler vært gjort bedre med enkle midler, andre ting må rett og slett ha flere midler.

Et av verkene som jeg har behov for mer informasjon om er Golden Gate, Square gate for a despotic ruler, Howard Mc Calebbs store verk som møter oss på parkeringsplassen. Sammen med Sandwich som befinner seg i hagen til galleriet, utgjør det noe som jeg ikke finner veien inn i. De åpner seg verken som estetisk interessant, eller som konseptuelt begripelig. En bedre katalog, enten på papir eller på nett ville kunne gi en nøkkel til hva kunstneren arbeider med.

Intensjonene til gruppen Rotamundo, Folk monument of interaction kommer klarere til syne. Vekt på samhandling og publikums deltakelse er relevante problemstillinger i denne sammenhengen. Spiralen ved fyrtårnet er greit kommentert i oppslag på stedet. Men også her virker det som prosessen fram mot verket har hatt mer energi enn resultatet.

Gao Xiang har laget Who is the doll, et stort maleriet på pleksiglass i galleriets hage. Han er åpenbart en dyktig maler, noe som postkortene i den andre delen av installasjonen viser. Men overgangen til et utendørsverk er problematisk og virker uforløst.

Et av utstillingens bedre prosjekter er Alfred Vaagsvolds installasjon på stein. Rett nedenfor fyret ligger et stort område av stranden dekket av ulike klesplagg. De gir assosiasjoner til ting som er drevet i land, kanskje som resultat av et forlis. Noen har eid disse klærne, nå er de tapt, og er bare rester etter noens liv. Bruken av stedet og naturen understreker dette. Det er slående å se dette fra toppen av fyrtårnet.

Solfrid Olette Mortensen har laget Memory. På et avsvidd hogstfelt på Verevågen har hun malt hogstflaten på trestubbene hvit med kalkmaling. Med dette enkle og poetiske grepet tydeliggjør hun det begrensede områdets identitet. Tittelen viser til det å huske. Trestubbene gis en betydning som minner om en krigskirkegård. Prosessen som går sin gang i en plantet skog, stoppes for en stund opp.

Det beste, mest relevante og gjennomførte prosjektet i utstillingen står Jan Gunnar Skjeldssøy, Hilde Sternang, Alf Waage og Eva Brodtkorb for. De kaller seg Prosjektgruppen Bunkeriologi, har laget en installasjon: Feltstasjon Nesheim. På toppen av en bunkers har de laget en slags bygning som på en spennende måte tar stedet i besittelse. Bygningen er rar og vakker, I veggene er det smale åpninger som noen steder gjør at Listahimmelen redigeres bort, og vi ser bare horisonten. Måten blikket styres, og hvordan vi ser på et landskap til vanlig, er elegant og stilsikkert gjennomført og problematisert. Informasjonsmateriellet som lå på stedet ga den nødvendige innfallsporten til et spennende prosjekt.